Finansredaksjonen

Gullprisene er historisk høye. Bitcoin-kursen har skutt fart igjen. Hvorfor skjer dette nå? Gullprisen har steget med 100 prosent de siste fem årene. Bitcoin- kursen har steget med 1555 prosent i samme periode. I femårs-perioden har det gått mye opp og ned ( mer for bitcoin enn gull), men nå er det rakettfart på begge investeringsobjektene.  Hvorfor det? Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hør episoden her. Det er flere årsaker til at gullprisene stiger, blant annet at geopolitisk uro fører investorene til «safe havens». Dollarsvekkelsen og rentenedgang bidrar også til økt gullpris. Hør hvorfor i episoden.  Bitcoin-kursens nye himmelfart har ikke like mange forklaringer. Finansredaktør Terje Erikstad sier at kursene stiger fordi det er flere krypto-optimister enn det er pessimister. Slik fungerer bevegelsene i et rent spekulasjonsobjekt.

Eller – er rentetoppen nådd? Den nærmer seg i alle fall med stormskritt.  Nå er det jubel i alle leire av rente- og aksjemarkedene. I USA har november vært den beste børsmåneden på tre år. Årsak: verdens viktigste rente – den tiårige statsrenten – er på vei ned fra rekordhøye nivåer.  For å si det med børskommentator Thor Christian Jensens ord: Lavere renter gir alt annet like, høyere aksjekurser, både fordi rentepapirer som alternativ investering blir mindre attraktive, og at lavere renter betyr høyere nåverdi på selskapenes kontantstrømmer. Dette er altså spesielt potent for vekstaksjer, der det vesentligste av inntjeningen og kontantstrømmen ligger langt frem i tid. Hør om renteutsiktene og nyttårsrakettene (ikke de som skytes opp nyttårsaften) i ukens episode av Finansredaksjonen Men – selv om den gjennomsnittlige børsavkastningen er på et høyt nivå, er det fortsatt i stor grad tech-selskapene, de som kalles the Magnificent Seven, som står for det meste av oppgangen.  I Norge har ikke børsoppgangen vært like sterk, men ser man på september, oktober og november til sammen er det ikke så galt. Det er oljeprisfallet som får skylden for lavere avkastning, og i motsetning til USA hvor det er syv selskaper som drar oppgangen, er det ett på Oslo Børs, the one and only Equinor. Når oljeprisen faller, drar Equinor med seg børsen nedover.  I episoden snakker vi også om at det er på tide å investere i årets taperaksjer. Investorenes trang til å pynte på portefølje-avkastningen før nyttår, gjør at selskaper med negativ avkastning plutselig kan få rakettfart mot jul. 

Oppdrettsbransjen har hatt nok en runde med dårlige presseoppslag, men det tåler den gjerne? Oppdrettsnæringen provoserer mange, særlig har miljøproblematikk og dyrevelferd fått mye oppmerksomhet. Samtidig er den en fantastisk eksportvare, og populær middagsmat.  I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om bransjens utfordringer, hvordan selskapenes verdi har beveget seg siden lanseringen av grunnrenteskatten, også tar vi en runde for å finne ut av om finansredaksjonens medlemmer selv spiser oppdrettslaks? De siste månedene har flere saker om dårlig dyrevelferd og selvdød laks som selges som menneskemat fått mye oppmerksomhet. I forrige uke tok NRKs Debatten opp temaet. For å ivareta matsikkerheten, miljøet og dyrevelferden er det avgjørende at vi har et velfungerende kontrollsystem. Da kan ikke oppdrettsbransjen forvente at Mattilsynet skal varsle før de kommer på tilsyn. Samtidig har kanskje folk flest glemt litt hvor maten kommer fra, og at avliving og innvoller også er en del av all animalsk matproduksjon? Thor Christian tar ansvar, og tar oss gjennom diverse realiteter fra både jakt og fiske. Hør episoden her:

Det danske energiselskapet Ørsted var mer verdt enn Equinor. Det er det på ingen måte lenger. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om havvind og det grønne skiftet generelt og det danske energiselskapet Ørsted spesielt – og når vi er inne på danske selskaper, så må vi også ta for oss suksessen Novo Nordisk Ørsted var for et par år siden mer verdt enn Equinor – løftet av lave renter og investorenes lyst til å investere i grønn energi. Nå er rentene høye og kostnadene ved utbygging av havvind har økt kraftig. Det har sendt Ørsted-aksjen ned over 75 prosent på København-børsen. I likhet med flere andre selskaper har Ørsted trukket seg fra regjeringens prekvalifisering til havvind-prosjektet på Sørlige Nordsjø II på grunn av manglende tro på at utbyggingen kan bli lønnsomt i fremtiden. Etter at episoden ble spilt inn ble det kjent at syv ulike konsortier har søkt om å bli prekvalifisert for å delta i auksjonen om å bygge ut Sørlige Nordsjø II. Ørsted er på bunn, mens det danske selskapet Novo Nordisk produksjon av «slankepiller» er på topp i markedsverdi. Selskapet bidrar alene til at den danske økonomien vokser. 

Selskapene tyr til kreative metoder og store rabatter for å få tak i mer penger. Det kan bety store tap for aksjonærene. Det er blitt rene vill vest på Oslo Børs de siste årene, der rettede emisjoner helt har overtatt som bransjestandard, og med stadig mer fantasifulle forklaringer på hvorfor styret må avvike fra regelen om likebehandling av aksjonærene. Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.  Høy rente gjør det tøffere å hente inn penger til selskapene som enten trenger penger for å vokse eller for å holde seg flytende. Det har satt fart i kreativiteten til selskapenes rådgivere.  Otovo og Norse Atlantic er to selskaper som har stupt på Oslo Børs etter at de sa de skulle hente inn penger, men ikke hvor mye og ikke når. Norse gjennomførte etter noen dager en rettet emisjon mot de største eierne. For de andre på aksjonærlisten er verdiene redusert med en tredjedel. 

Han jobbet for en statseid bank, men satt i London og veddet mot regjeringen. Torsdag 10. desember 1992, rett før klokken 09:00, meldte Norges Bank at kronekursen ikke lenger ville bli holdt fast mot europeiske valutaer. Det var en beskjed Tor Vollaløkken både hadde ventet på og veddet på. Han var da sjef for valutatradingen til DNB (den gang DnC), som var 100 prosent eid av den norske stat. Likevel valgte banken å vedde mot regjeringens politikk, som var en fast kronekurs. Vollaløkken er fortsatt aktiv etter 45 år i valutamarkedet. Han er kanskje den privatpersonen som i størst grad kan flytte kronekursen opp eller ned. Kundene hans er hedgefond og familieformuer, som kan stille opp med over 100 milliarder kroner i posisjoner i markedet for norske kroner. I denne spesialepisoden av Finansredaksjonen forteller Tor Vollaløkken om hvordan kronemarkedet fungerer og hvorfor privatpersoner ikke bør gjøre det samme som han gjør.

Det har gått bedre enn fryktet i aksjemarkedet de siste to månedene. Men gjennomsnittet skjuler både tapere og vinnere. I ukens episode av Finansredaksjonen utfordres børskommentator Thor Christians mørkesyn på aksjemarkedet og aksjemarkedet sammenlignes med en vimsete hund. Finansredaktør Terje Erikstad snakker om forskningen som viser hvordan aksjemarkedet påvirkes av irrasjonelle investorer som veksler mellom optimisme og pessimisme. 

Han regnes som en av verdens fremste unge økonomer. Gabriel Zucmans forslag er kontroversielle. Den 37 år gamle franskmannen fikk i april i år The John Bates Clark Medal fra den amerikanske organisasjonen for økonomer (AEA). Det er en pris som går til den økonomen under 40 år som arbeider i USA og som har "gitt det viktigste bidraget til økonomisk tenkning og kunnskap". 14 tidligere prisvinnere, deriblant Paul Krugman og Joseph Stiglitz, har senere fått Nobelprisen. I en spesialutgave av podkasten Finansredaksjonen forteller Zucman om hvorfor han mener det er så viktig å forske på skatt og ulikhet. Han startet i 2021 det uavhengige forskningsinstituttet EU Tax Observatory ved Paris School of Economics. Sammen med den norske skatteeksperten Annette Alstadsæter, som er professor ved NMBU, lanserte Zucman nylig en global skatterapport. Blant forslagene i rapporten er en global minimumsskatt på 25 prosent for selskaper og en formuesskatt for dollarmilliardærer på to prosent. I podkasten lanserer Zucman et forslag om at Norge bør innføre en langvarig eksilskatt for å hindre at skatteflukten til Sveits fører til store tap av skatteinntekter for Norge.

Hva skjedde egentlig da Aker-systemet puttet inn 2,25 milliarder kroner i Solstad Offshore denne uken? I denne ukens episode av podkasten Finansredaksjonen skal vi inn i finansbransjens toppliga. Der hvor Kjell Inge Røkke, John Fredriksen, Tor Olav Trøim og Christen Sveaas beveger seg.  Selskapet som forener denne trioen er Solstad Offshore, selskapet som nok en gang ser ut å ha bli reddet fra avgrunnen. Men i denne kompliserte transaksjonen sitter Røkke igjen som en vinner – og kanskje Fredriksen også, mens taperen ser foreløpig ut til å bli Sveaas (og de av oss som la Solstad inn i Fantasyfond-porteføljen).Les også: Hvorfor i himmelens navn kjøpte Trøim og Sveaas seg inn i denne suppen? Hør børskommentator Thor Christian Jensen og finansredaktør Terje Erikstad forklare hvordan restrukturering og refinansiering foregår i toppligaen.