Finansredaksjonen

Elon Musk dobbeltrolle som Trumps sjefskutter og næringslivsleder begynner å vakle.  Elon Musk gått fra å være genierklært milliardær, til en ekstrem høyrevridd Trump-venn som bruker tid på å kutte ansatte i den amerikanske statsforvaltningen fremfor å ta vare på selskapene sine. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Tesla-aksjen stuper på Wall Street – riktignok til nivåer den lå på i fjor høst – men investorene ser ut til å like dårlig at storeier Elon Musk driver med alt annet enn å få Tesla tilbake til å være et selskap som sto for banebrytende innovasjon og design.  Musk driver med veldig mye annet enn Tesla, blant annet romtransportselskapet Space-X, tunnelselskapet Boring Company, X (tidligere Twitter) og AI -selskapet xAI, men Tesla er det eneste selskapet som er børsnotert. Les også: Trump-handelen som kollapset I et intervju på Fox News mandag fikk Musk spørsmål om hvordan han klarte å lede selskapene sine nå, samtidig som han leder DOGE (Department of Government Efficiency) spørsmålet. Svaret han svar «med store vanskeligheter». Musk så nesten ut som han var på gråten. Verdiene krymper mens Musk leder Doge: – Du har gitt opp de andre tingene dine?I et intervju med Fox News uttalte Elon Musk mandag at han driver virksomhetene med «store vanskeligheter» om dagen. Foruten å lede Tesla, er han også aktiv eier av X, administrerende direktør i SpaceX og leder av Department of Government Efficiency (Doge), for å nevne noe.

Frykten er at Trumps handelskrig vil øke inflasjonen og senke veksten i verdensøkonomien, men er frykten overdreven? Aksjemarkedene over hele verden falt kraftig mandag og tirsdag – etter at Trump i helgen varslet innføring av 25 prosent toll på varer fra Canada og Mexico tirsdag.  Nedgangen skyldes ikke bare innføringen av toll, for det er fortsatt høyst usikkert hva slags konkrete konsekvenser tolløkningen har på de ulike varene. Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen.  Kommentator Bård Bjerkholt har skrevet om konsekvensene av toll på de godt etablerte verdikjedene mellom USA, Mexico og Canada, hvor særlig bilindustrien kommer dårlig ut, fordi deler til amerikanske biler produseres og settes sammen i alle de tre landene. Hvis det skal ilegges toll hver gang en bildel krysser grensen, så vil prisen på den tradisjonelle amerikanske pickup'en stige med 8000 dollar, ifølge Wall Street Journal. Men for andre varer som importeres til USA, trenger ikke tollen bety økte priser. USA importerer store kvanta av meksikansk avokado, men flere hurtigmatkjeder som bruker avokado i produksjonen, sier de ikke vil øke prisene ut til forbruker, for konkurransen om kundene er høy i dette segmentet.  Onsdag gikk også USAs handelsminister Lutnick ut å sa at det kunne være aktuelt å senke tollsatsene igjen, for land som «oppfyller alle betingelser «i handelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada. Det er lett å bli forvirret av amerikansk politikk for tiden. Særlig siden Trump tirsdag sa han ville doble tollsatsene mot Canada, hvis de innførte gjengjeldelstoll mot amerikanske varer. Slik ser en ekte handelskrig ut.  Børskommentator Thor Christian Jensen har fulgt markedene tett denne uken (også). Fallet i starten av uken skyldes like mye investorenes generelle negative syn på vekst i økonomien fremover, som innføringen av toll. Det at de amerikanske teknologiaksjene faller kan også skyldes at de har hatt en helt vanvittig oppgang på børsene de siste årene. Nedgangen de siste dagene, synes kun som en liten dump i aksjeutviklingen. Onsdag stiger også markedene igjen.  Men hva skjer videre?  Et faresignal fra den norske børsen er Jon Fredriksens salg av aksjene tørrlastrederiet Golden Ocean til et belgisk selskap. Få andre enn Fredriksen har like god nese for å forutse når et marked er på toppen. Blir det lavere vekst i verdensøkonomien, vil behovet for skip som frakter varer på verdenshavene bli lavere. 

Trumps «elefant i glasshus»-taktikk de første ukene av sin presidenttid, har fått investorene til å se mot Europa og europeiske aksjemarkeder. Europa har gått fra «not» til «hot». Det er kortversjonen av hva som har skjedd de siste ukene. Trumps trusler om toll, samt rare uttalelser om at USA ikke trenger å betale gjelden sin og at det hadde vært fint om dollaren svekkes, i tillegg til hans bromance med Vladimir Putin, har fått investorene til å se mot Europa.  Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen. Er det på tide å flytte sparepengene fra amerikanske fond til europeiske?  I episoden snakker vi også om hvor sannsynlig det er at Trumps politikk kan føre til finanskrise. Hør episoden her.  Les også kommentaren Bård Bjerkholt skrev om temaet:Les også: Investorene vedder på Europa Og børskommentaren Thor Christian Jensen skrev: Les også: Endelig noen som elsker det Trump gjør

De siste dagene har vist at USA vil ikke lenger ha rollen som den viktigste sikkerhetsgarantisten for Ukraina og Europa. Det sender forsvarsaksjene i været. I denne ukens episode av Finansredaksjonen, som også sendes i podkasten Den politiske situasjonen, snakker vi om Trump-administrasjonen sjokk-uttalelser de siste dagene og hvilken effekt de har hatt på markedene. München-konferansen i helgen ble av den dramatiske sorten. Troen på at USA og Europa er gode allierte er blitt svekket og det blir stilt spørsmål om USA vil oppfylle sine forpliktelser i henhold til Natos artikkel fem. Det som fikk størst effekt på aksjemarkedet var den amerikanske kritikken av at Europa gjør for lite for å bygge opp sitt eget forsvar. Det sendte europeiske forsvarsaksjer til værs mandag. En begrensning på økt våpenproduksjon i statlig regi er kravet til å holde statsgjelden nede for EU-landene. Det er en begrensning USA kun har et teoretisk forhold til.  EUs Ursula von der Leyer foreslår å holde forsvarsutgifter utenfor EUs gjeldskrav. Utstedelse av statsobligasjoner for å produsere mer våpen, kan skape et nytt finansielt investeringsprodukt, sier finansredaktør Terje Erikstad. 

Prisen på gull har gått rett i været. Er det Kinas hedge mot USA eller investorenes frykt for børskollaps som er årsaken? Og bør alle nå investere i en gullmynt eller et bull gull-produkt? I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, snakker vi om gull. Gullprisene er på sitt høyeste nivå noensinne.  Gullprisen har steget over 40 prosent det siste året, og ti prosent hittil i år.  Det kan være mange årsaker til det, for eksempel at Kina kjøper gull og kvitter seg med amerikanske statsobligasjoner eller at frykten for at aksjemarkedet stuper som følge av Trumps lettere uforutsigbare tollpolitikk. Vi snakker om flere årsaker i ukens episode. Hvordan kan privatinvestorer investere i gull? Selg gullsmykker du ikke bruker til oppkjøpere Kjøp gullmynter eller gullbarrer Invester i såkalte ETN eller ETF'er, børsnoterte verdipapirer som er linket til verdiutviklingen på gull. 

Donald Trump har startet en handelskrig. Det vil føre til økte priser og lavere økonomisk vekst. Donald Trump bruker toll som forhandlingskort mot sine viktigste handelspartnere, Canada og Mexico. Komplett idiotisk, sier mange økonomer. Tror vi Trump bryr seg? Ehhhh, nei. Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Den siste uken har budt på et nyhetstrykk som vi nesten ikke kan huske maken til – og da tenker vi ikke på regjeringsbrudd og Jens Stoltenbergs inntreden som finansminister – men på Trumps uttalelser og beslutninger om alt fra økte tollsatser til å lage Gaza om til ferieresort. I ukens Finansredaksjonen snakker vi om avokado og bensin, handelskrig som betales av forbrukerne, økte risikopremier og Stoltenbergs nye rolle som tollminister (toll er en del av finansministerens portefølje).

Det kinesiske KI-selskapet Deepseek kan være selskapet som raserer verdiene i Magnificent 7 -selskapene. En sort svane er betegnelsen på en uventet hendelse med stor konsekvens. Det kinesiske KI-selskapet Deepseek, som først ble etablert våren 2023, har på rekordtid klart å bygge en KI-modell som er billigere – og kanskje bedre – enn det Open AI og andre amerikanske selskaper har klart.  Er Deepseek den sorte svane som kommer til å disruptere KI-markedet? Appen Deepseek-R1 har nå gått forbi ChatGpt som mest nedlastet på Appstore. Investorene reagerer kraftig i førbørshandelen på Wall Street. Nettopp fordi USA og andre land har hatt restriksjoner på salg av KI-relaterte innsatsfaktorer til Kina, har kineserne vært nødt til å bygge KI-modeller rundt dette. Det har Deepseek lykkes med, til langt lavere kostnader. De har også lagt alle programkoder åpne, slik at alle har mulighet til å bygge videre på KI-relaterte programmer tilpasset hver enkelts behov. Dette spenner bena under forretningsmodellen til de amerikanske KI-selskapene.  President Donald Trump lanserte forrige uke det omfattende KI-program, som skulle generere 100.000 arbeidsplasser. Han er neppe veldig begeistret over at det lite kinesisk selskap har meldt seg på markedet med en KI-modell som utfordrer alle andre.  Hør Finansredaksjonens ferske episode her: Les DN.no for oppdaterte saker og reaksjoner på gjennombruddet til Deepseek.

Donald Trump er på plass i Det hvite hus, og beskjeden er klar. Han vil ikke ha «big ugly windmills», men mye olje og gass. Det er nesten som å høre investorene snakke om Equinor.Ja, da er han på plass da. Trump altså. Endelig får jeg nesten si, for jeg hadde ikke klart å lese en artikkel til med spekulasjoner på hva Trump gjør når han tar plass på det ovale kontor. Nå får vi vite hva han faktisk har tenkt å gjøre.Les også: Årets største veddemål på hvor «woke» Equinor-sjefen egentlig erOg noe vet vi ut fra hans dag 1. Det er å renske ut mye av satsingen på grønne investeringer som den forrige presidenten Joe Biden satt i gang. Blant annet vil Trump altså ikke ha havvind. Han setter «ugly windmills» opp mot «liquid gold».Noen andre som ikke vil ha havvind er investorene i Equinor, særlig ikke etter denne ukens hendelser, hvor danske Ørsted – som Equinor kjøpte ti prosent av i oktober – kom med store nedskrivninger. I tillegg kom analytiker Teodor Sveen-Nilsen i Sparebank 1 Markets, med en analyse der han er sterkt kritisk til prosjektets lønnsomhet, og spør rett ut:«Er Empire Wind den neste norske industriskandalen?»

I boken "Landet som ble for rikt" av Martin Bech Holte avslører han nordmenns livsløgn og forteller hvordan han vil kutte 400 milliarder kroner i offentlig sektor. Han sier ikke nei takk til jobbe med å få Norge tilbake til glansdagene på 90-tallet. Hør bokbadet og paneldebatten med sjeføkonom Elisabeth Holvik, seniorrådgiver i SSB Olav Slettebø, Arbeiderpartiets finanspolitiske talsperson Tuva Moflag og Høyres nestleder Tina Bru. Podkastepisoden er et samarbeid med Polyteknisk forening.