Share
Finansredaksjonen
Er frykten for Trumps toll overdreven?
Frykten er at Trumps handelskrig vil øke inflasjonen og senke veksten i verdensøkonomien, men er frykten overdreven?
Aksjemarkedene over hele verden falt kraftig mandag og tirsdag – etter at Trump i helgen varslet innføring av 25 prosent toll på varer fra Canada og Mexico tirsdag.
Nedgangen skyldes ikke bare innføringen av toll, for det er fortsatt høyst usikkert hva slags konkrete konsekvenser tolløkningen har på de ulike varene. Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen.
Kommentator Bård Bjerkholt har skrevet om konsekvensene av toll på de godt etablerte verdikjedene mellom USA, Mexico og Canada, hvor særlig bilindustrien kommer dårlig ut, fordi deler til amerikanske biler produseres og settes sammen i alle de tre landene. Hvis det skal ilegges toll hver gang en bildel krysser grensen, så vil prisen på den tradisjonelle amerikanske pickup'en stige med 8000 dollar, ifølge Wall Street Journal. Men for andre varer som importeres til USA, trenger ikke tollen bety økte priser. USA importerer store kvanta av meksikansk avokado, men flere hurtigmatkjeder som bruker avokado i produksjonen, sier de ikke vil øke prisene ut til forbruker, for konkurransen om kundene er høy i dette segmentet.
Onsdag gikk også USAs handelsminister Lutnick ut å sa at det kunne være aktuelt å senke tollsatsene igjen, for land som «oppfyller alle betingelser «i handelsavtalen mellom USA, Mexico og Canada. Det er lett å bli forvirret av amerikansk politikk for tiden. Særlig siden Trump tirsdag sa han ville doble tollsatsene mot Canada, hvis de innførte gjengjeldelstoll mot amerikanske varer. Slik ser en ekte handelskrig ut.
Børskommentator Thor Christian Jensen har fulgt markedene tett denne uken (også). Fallet i starten av uken skyldes like mye investorenes generelle negative syn på vekst i økonomien fremover, som innføringen av toll. Det at de amerikanske teknologiaksjene faller kan også skyldes at de har hatt en helt vanvittig oppgang på børsene de siste årene. Nedgangen de siste dagene, synes kun som en liten dump i aksjeutviklingen. Onsdag stiger også markedene igjen.
Men hva skjer videre?
Et faresignal fra den norske børsen er Jon Fredriksens salg av aksjene tørrlastrederiet Golden Ocean til et belgisk selskap. Få andre enn Fredriksen har like god nese for å forutse når et marked er på toppen. Blir det lavere vekst i verdensøkonomien, vil behovet for skip som frakter varer på verdenshavene bli lavere.
More episodes
View all episodes
Sommerspesial: Folk og arkitekturopprørere i Kardemomme by
21:37|Thorbjørn Egners sydlandske utopi beskrives som Arkitekturopprørets idealby. Men klarer nordmenn å bo der?Hør hva journalist Ola Jordheim Halvorsen fant da han overnattet i byen.
Sommerspesial: Milano er nordmenns nye skatteparadis
19:48|En rekke nordmenn, inkludert investor Magnus Rønningen med familie, har bosatt seg i Italias finanssentrum.– Hvis man ikke vil bo i en sveitsisk landsby eller kjede seg i hjel i Zürich, er Milano det eneste fornuftige alternativet.Hør journalist Regine Stokstad fortelle hvorfor.Følg med oss videre i sommer for flere historier fra Dagens Næringsliv.Finansredaksjonen er tilbake i uke 32.
Sommerutgave - FIFA-presidenten: Norge kan vinne VM.
28:32|FIFA-president Gianni Infantino tror Norge kan vinne VM, men han liker ikke Norge.Hør journalist Lars Bache Madsen lese sin historie og intervju med den mektige fotballpresidenten.Følg med oss videre i sommer for flere historier fra Dagens Næringsliv.Finansredaksjonen er tilbake i uke 32.
– Norgespris er dårlig politikk
01:02:53|Tidligere sjeføkonom i DNB og NHO, Øystein Dørum tror kronen blir byttet ut mot euro og mener pandemien bidro til subsidie-jaget. Øystein Dørum har vært til stede i mange av de viktigste økonomiske diskusjonene i Norge de siste 20 årene. Han har jobbet i Finansdepartementet, vært sjeføkonom i DNB og de siste årene sjeføkonom i NHO. Dermed har han sett norsk økonomi fra tre helt forskjellige utsiktsposter: staten, finansnæringen og arbeidsgiversiden. Nå har han forlatt NHO og står på egne ben. I en spesialutgave av Finansredaksjonen, podkasten som lages av oss i DN, snakker han om hvordan norsk økonomi har endret seg, hva som bekymrer ham mest, hvorfor stadig flere bedrifter ønsker støtte fra staten, forholdet til LO og om Norge egentlig burde ha euro.
SpaceX-fall betyr ingenting
28:46|SpaceX-noteringen var som en disko-kule som svingte over hele Wall Street, men dansingen rundt Elon Musk og alle andre AI- selskaper begynner å bli litt anstrengt, eller? Det snakker vi om ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. SpaceX gikk på børs 12. juni, og gjorde Musk til verdens første trillionær (dollarbillionær) – så falt kursene. Det betyr at stakkars Musk ikke lenger er trillionær, bare billionær … Kursfallet i KI-selskaper skjedde over hele verden, men utgjør fortsatt bare en liten del av den ekstreme verdiøkningen i selskapene. Verdisettingen er ikke helt ute tatt ut av løse luften. Selskapene – særlig de som selger produkter de store KI-selskapene trenger – har hatt en voldsom inntektsvekst. Mye av investeringene går til å bygge datasentre. De begynner å bli like populære som vindmølleparker i Norge. Musk har løsningen på dette. Han vil bygge datasentre i verdensrommet. Hør om dette, og få tips til et veldig bra KI-seminar i ukens episode av Finansredaksjonen.Stordalen inn i Norwegian – blinkskudd eller bomskudd?
26:07|Petter Stordalen er tilbake i luftfarten. Denne gangen ikke som hotelleier eller samarbeidspartner, men som en av de største eierne i Norwegian.Tirsdag morgen ble det kjent at Norwegian kjøper Nordic Leisure Travel Group – konsernet bak Ving, Spies, Tjäreborg og flyselskapet Sunclass Airlines. Prislappen er rundt åtte milliarder svenske kroner.Hør mer om den spektakulære handelen i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Avtalen gjør at Norwegian blir noe mer enn et flyselskap. Samtidig får Stordalen og de øvrige eierne i NLTG en stor aksjepost i Norwegian.Men er dette starten på et nordisk reiselivsimperium? Eller har Norwegian nettopp gjort seg mindre attraktivt som oppkjøpskandidat?Det er teorien til DNs børskommentator Thor Christian Jensen.Før denne avtalen var Norwegian et ganske rendyrket flyselskap. En mulig oppkjøpskandidat for Lufthansa eller andre europeiske flykonsern. Nå følger det plutselig med pakkereiser, hotellkonsepter og chartervirksomhet. Til sammen danner det en vollgrav mot oppkjøp, mener Jensen.Fotball-VM og SpaceX gir ellevilt engasjement
28:11|Denne uken skjer det to store begivenheter i USA som ikke har noe med hva Trump har sagt å gjøre. Det er en begivenhet i seg selv. Fotball-VM og børsnotering av Space X har egentlig ingenting med hverandre å gjøre, bortsett fra at det skaper et engasjement som er helt ellevilt.Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.Bør Oslo Børs legges ned?
30:05|KI-gigantene går på børs i USA. I Norge er det lite KI, men lenestoler og pynteputer når Bohus går på børs. Bør Oslo Børs legges inn i en felles nordisk børs? SpaceX, Open Ai og Anthropic skal på børs i USA til en samlet verdi på flere tusen milliarder dollar. Hvorfor nå? Enkelt sagt; Fordi aksjemarkedet er ellevilt og investorene gale etter KI-aksjer. Det gjør det lettere å lykkes med en børsnotering. Vi nordmenn kommer også til å være med på moroa, gjennom Oljefondet og gjennom investeringene i globale indeksfond. Det kan gå bra. Eller det kan gå som under dot.com, da børsene stupte rundt seks måneder etter at store internettselskaper gikk på børs. Det er tidspunktet da aksjonærene som var med på børsnoteringen kan få lov til å selge sine aksjer fritt i markedet. Hør den nyeste episoden av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, for å høre om de vanvittige summene som KI-selskapene verdsettes til, faren for en ny aksjenedtur. Hør også forslaget om å slå sammen alle de nordiske børsene i én, og bekymringen toppsjefene i Folketrygdfondet og DNB har over mangelen på privat kapital i Norge.Svensker, finner og dansker har det, men ikke Norge. Hvorfor det?
27:32|Her er et spørsmål til deg: Vil du ha lav rente og høy arbeidsledighet eller høy rente og lav arbeidsledighet?For deg som er tynget ned av boliglån og har et stabil jobb, så er kanskje svaret ja til lavere rente. Da er Sverige, Danmark og Finland de forjettede land. Omvendt hvis du henger i en tynn tråd i arbeidslivet. Da er det solide arbeidsmarkedet i Norge å foretrekke, selv om renten er høy. Norge har en styringsrente på 4,25 prosent. Sverige ligger rundt 1,75. Danmark enda lavere. Finland har to prosent, og diskusjonen går høyt om det er for høyt. Hvorfor har Norden plutselig fått så ulike renter?Kort beskrevet har Norge høy aktivitet, høy lønnsvekst og høy inflasjon, mens Sverige har lav inflasjon, godt hjulpet av nedsettelsen av matmomsen i vår, men høy arbeidsledighet. Danmark har lav rente og lavere lønnsvekst enn Norge, mens Finland har lav rente og svak økonomisk utvikling. Hva med Nordens aksjemarkeder, er det noe likheter der? Nei og ja. Børsene i de ulike landene styres av helt ulike sektorer, men i alle land finnes det noen selskaper som har evnen til å løfte eller senke børsen. Hør ukens episode av Finansredaksjonen og bli litt klokere på forskjellene mellom de nordiske landene.