Finansredaksjonen

Elon Musk puttet over én milliard kroner inn i Trump-kampanjen. Avkastningen ble særdeles god. Og nå blir han også rådgiver i Trumps regjering. Donald Trump vant valget. Det gjorde også Elon Musk.  Tesla-aksjens himmelferd den siste uken har økt Musk formue med rundt 70 milliarder kroner. Hvorfor stiger Tesla-aksjen så mye nå? Det er jo ikke sånn at Musk elbil-selskap har gjort noe revolusjonerende.  I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast laget av DN, snakker vi om Tesla og Musk. Tesla er bare ett av syv selskaper Musk leder. Det ene Space X har mål om å dra til Mars innen 2028. Er det tillatelse til det Trump har lovet Musk for hans rolle – og bruk av over én milliard kroner – i valgkampen? Donald Trump har også utpekt Elon Musk til å lede et nytt organ for effektivisering sammen med tidligere presidentkandidat Vivek Ramaswamy. Organet deler navn med tullekryptovalutaen «Doge». Det blir svært spennende å se hvordan duoen skal effektivisere amerikansk forvaltning. 

Hva skjer med rente-, aksje-, valuta- og kryptomarkedene etter Trumps valgseier? Hør Finansredaksjonens ferske episode. Valgkampen som har sugd all oksygen ut av alle andre nyheter de siste månedene, endte med at Donald Trump blir USA 47. president. Det kan man jo mene mye om, men hva vi mener betyr ingenting.  Det vi er opptatt av er hvordan renter, valuta, aksjer og kryptomarkedet reagerer på Trump-seier Det er tema for ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN.  Nordmenn som eier globale indeksfond kan juble over Trumps seier (i alle fall på kort sikt), for førbørshandelen på S&P 500 er opp og dollaren styrker seg. Men baksiden av at dollaren styrker seg og at kronekursen svekkes, er at Norges Bank kanskje må skyve rentekuttet lenger frem i tid.  Bitcoin-entusiaster (altså ikke oss) kan også glede seg. Kursen er opp åtte prosent i dag og har steget mye den siste tiden. Er det en hedge mot det lite bærekraftige amerikanske budsjettunderskuddet, lurer børskommentator Thor Christian Jensen på. Hvis Republikanerne – i tillegg til å få presidenten – kan de også vinne både Representantenes hus og senatet. Det kalles «red sweep», og betyr at politikken partiet vil implementere møter lite motstand. Da vil det ikke bli satt noe tak på hvor mye den amerikanske staten kan låne, sier finansredaktør Terje Erikstad.  Hør den ferske episoden om økonomiske konsekvenser av det amerikanske valget her. 

Finansredaksjonen har hatt gjester denne uken. Vi kan uten tvil si at det er verdi for pengene å høre på.  Aksjemarkedet er på en historisk opptur. Det siste året har den bred amerikanske indeksen S&P 500 steget med 40 prosent, 40 prosent!  Det er noe alle nordmenn som har fulgt Finansredaksjonens evigvarende råd om å investere i globale indeksfond bør være ekstremt glad for.  Men denne uken snakker Finansredaksjonen med to svært erfarne forvaltere – som ikke forvalter indeksfond, for å si det sånn – for å høre deres tanker om det eksepsjonelt gode aksjemarkedet, som til tross for alle negative spådommer har vært mer høytflyvende og robust enn Erling Braut Haaland foran mål. Vi sender i dag live fra Kåkånomics i Stavanger, og våre gjester er senior porteføljeforvalter Beate Bredesen i Odin Forvaltning, tidligere porteføljeforvalter i SR-Forvaltning og Skagenfondene og Øyvind Schanke, investeringsdirektør i det familieeide selskapet TD Veen, tidligere administrerende direktør i Skagenfondene og investeringsdirektør i Oljefondet. Lytt og lær!

Oslo Børs er en kork på opprørt hav og nå brygger det opp til en ny storm. Stormen har fått navnet Kina. Onsdag ble det lagt frem en rapport fra det internasjonale energibyrået, IEA . Eller ikke bare en rapport, men en bibel. Finansredaksjonen har sin egen IEA-tolker, finansredaktør Terje Erikstad.  I ukens episode av Finansredaksjonen forteller Erikstad om budskapet fra IEA.  Kortversjonen er at oljens tidsalder som energikilde er på hell. Etterspørsel avtar, mens tilbudet vil øke.  Kinas manglende etterspørsel bidrar sterkt til utviklingen i oljemarkedet. Mens Kina var det som løftet global handel etter finanskrisen i 2009, er landet med på å dempe den gjennom lavere etterspørsel etter olje og rask oppbygging av fornybare kilder som sol og vind.  Børskommentator Thor Christian Jensen forteller hvordan dette kommer til å påvirke «korken» Oslo Børs.  Neste episode av Finansredaksjonen kommer først neste fredag. Torsdag kveld har vi livepod fra Kåkånomics i Stavanger (Nordens morsomste økonomifestival). Hint: Vi har gjester og det blir gitt råd om hvordan du bør investere.

Equinor har kjøpt nær ti prosent i havvind-selskapet Ørsted. Det liker aksjonærene dårlig. Men er ikke kjøpet helt i tråd med Equinors mål da? Equinor har falt med over seks prosent på Oslo Børs denne uken. Mye skyldes mandagens nyhet om at selskapet kjøper nær ti prosent i det danske fornybarselskapet Ørsted (tidligere oljeselskapet Dong). Det snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast fra oss her i DN.  Børskommentator Thor Christian Jensen mener kursfallet skyldes at Equinor kjøper i fornybar som har lavere forventet avkastning enn olje.   Eikas investeringdirektør Gaute Eie tror også at aksjonærene blir sure av at Equinor opptrer som et investeringsselskap og kjøper andeler i andre selskapet. Jensen sier at Eie intervjues av Finansavisen. Det er feil. Det er E24! Rett skal være rett.  Finansredaktør Terje Erikstad sier det er tidlig å avgjøre som oppkjøpet er en fiasko eller en genistrek, men kjøpet er jo i tråd med selskapets ambisjoner på fornybar-fronten. 

Hva mener investeringsdirektør Robert Næss i Nordea og NHH-professor Karin Thoburn skiller gode og dårlige selskaper - og hvorfor er kryptovaluta helt uinteressant? I en spesialepisode av Finansredaksjonen spilt inn live på NHH i Bergen, har vi med investeringsdirektør Robert Næss i Nordea og NHH og Wharton School-professor Karin Thoburn som gjester. Næss forteller om den viktigste enkeltfaktoren han leter etter i jakten på nye investeringer og Thoburn, som er rangert som verdens sjette beste konkursforsker, forteller hva slags kjennetegn selskaper som er på vei mot stupet har, og hvilke selskaper det er verdt å redde.  Thoburn forklarer hvorfor Oljefondssjefen Nicolay Tangen kalte henne "Norges dyreste person". Og Næss hvorfor kryptovaluta er et meningsløst spekulasjonsobjekt.

Det er en kraftig eskalering av krigen i Midtøsten. Hva betyr det for verdensøkonomien og aksjemarkedene? Ukens episode spiller vi inn foran et «live audience» som det heter. Finansredaksjonen er på Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Stedet som har sendt ferdigutdannede økonomer ut porten i snart 90 år. Konflikten i Midtøsten har vart omtrent like lenge. Nå er vi inne i en ny – og svært farlig – fase i konflikten. Ett år etter Hamas terrorangrep på Israel, har konflikten eskalert til det største angrepet fra Iran mot Israel noensinne. Hva betyr det for verdensøkonomien?

Fastrentene har falt, bankene opplever et rush av kunder som vil binde renten. Er det riktig eller feil å binde? Nå er vi i «den» perioden i rentemarkedet igjen. Perioden hvor fastrenter er lavere enn flytende renter og økonomer (og kommentatorer) sier at nå er det smart å binde renten. I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om fordeler og ulemper ved rentebinding.  Kort oppsummert sier vi at dersom målet ditt er å få gevinst av å binde renten nå, altså at du vedder på at renten om tre eller fem år fortsatt ligger høyere enn renten du binder lånet ditt på nå, er det ikke sikkert du bør binde renten. Les også: Fastrenterush: – En tidobling i antall henvendelser Men hvis målet ditt er enten å forsikre deg mot at den flytende boliglånsrenten blir enda høyere enn den er i dag, eller at du vil ha en romsligere økonomi nå og dermed forskuttere rentekuttene som er ventet de neste årene, kan det være riktig å binde renten. Les også: Vanskelig å ikke anbefale fastrente nå I sin siste pengepolitiske rapport har Norges Bank en kurve som viser hvordan de mener boliglånsrenten vil utvikle seg fremover. I den ligger renten på rundt 4,5 prosent i 2027. Hvis Norges Bank får rett, vil det å binde renten på boliglånet i tre år i dag, være en god idé. Les også: Sjeføkonom om fastrente: – En «no-brainer»