Share

cover art for # 37 Anders Haug Larsen om regnskogen

Erik M

# 37 Anders Haug Larsen om regnskogen

Season 1, Ep. 37

Anders Haug Larsen har brukt ti år av sitt liv til å jobbe for regnskogen i Brasil, Kongo, og Indonesia. Denne uken oppnådde han og Regnskogfondet et stort gjennombrudd, da Stortinget lovet 30 milliarder kroner i lån til å bevare regnskog. Flere land går nå sammen for å opprette et slags oljefond for regnskogen. Avkastningen fra det internasjonale fondet, som også G7 er med på å opprette, skal brukes til å redde regnskogen i flere land. I denne episoden forteller Anders Haug Larsen om hva som står på spill i regnskogen og hvordan vi kan redde den.

Følg Tellus Media og Erik M på facebook: https://www.facebook.com/profile.php?id=61584406154730

More episodes

View all episodes

  • 36. # 36 Slutten for norsk havvind? Hva skjer med Utsira Nord?

    01:04:40||Season 1, Ep. 36
    UTSIRA NORD. Norge står ved et veiskille: Etter Wisting-feltet i Barentshavet, er det ingen andre store olje- og gassfelt å bygge ut på norsk sokkel. Det kan bety krise for norsk leverandørindustri, advarer fagforeningsleder i Kjell Ingen Røkkes Aker ASA, Ståle K. Johansen. Han peker på havvind som en ny stor mulighet for norske verft, men kritiserer politikere som stadig endrer rammebetingelsene for norsk havvind. Denne måneden vedtok Stortinget nye utredninger før man kan bygge ut havvind på Utsira Nord.Med oss har vi også fått Geir Ramnefjell, kommunikasjonssjefen i Deep Wind Offshore, et av selskapene som konkurrerer om å bygge ut flytende havvind på Utsira Nord. Hva betyr det nye stortingsvedtaket for dem? Er det kroken på døra for norsk havvind nå?
  • 35. #35 Miljøvern i krig?

    57:27||Season 1, Ep. 35
    I Ukraina bomber Russland både kjemisk industri og oljeindustri. Forurensing renner ut i vann, jord og miljø. Demninger er sprengt, og Tsjernobyl er angrepet med droner. Men hvordan kan man jobbe med miljøvern i krig, og hvorfor er det i det hele tatt viktig å jobbe med miljøvern i krig? I dagens podkast har vi fått med oss Kostiantyn Krynytskyi og Daryna Yaroshovets fra den ukrainske miljøorganisasjonen Ecoaction. De forteller om hvordan de jobber med å dokumentere russiske krigsforbrytelser og etablere en trygg, desentralisert energiforsyning i Ukraina.
  • 34. # 34 I rovdyrenes tid – med Dag Hessen og Geir Ramnefjell

    01:15:44||Season 1, Ep. 34
    Anna Applebaum har omtalt den som «Den ene boka du absolutt må lese for å forstå dagens politikk» Da Giuliano da Empolis bok, I rovdyrenes tid, utkom denne vinteren, ble den straks utropt som en moderne klassiker. Boken beskriver hvordan amerikanske tech-oligarker gradvis har tilranet seg mer og mer makt på bekostning av oss alle. Med oss i dagens podkast har vi fått Dag Hessen, kjent biolog, og kritikerrost forfater, til å diskutere denne boken, sammen meg Geir Ramnefjell, mangeårig kulturredaktør, og seinere politiske redaktør i Dagbladet. Empolis bok virker som en kraftig advarsel til vår tid. Er vi våkne nok nå?Hva vil kunstig intelligens bety for demokratiet vårt? Hvordan kan vi som er opptatt av klima- og miljøsaken møte den nye tiden?
  • 33. #33 Heidi Finskas om finansbransjens klimaansvar

    51:27||Season 1, Ep. 33
    Verdens fondsforvaltere og pensjonsfond styrer over 50 prosent av verdens finanskapital. Nå stiller de stadig strengere krav til hva slags selskaper og industri de vil investere i. Men hva her egentlig finanspolitikk og miljøpolitikk til felles? Med oss i dag har vi fått visepresident for bærekraft i KLP, Heidi Finskas. KLP forvalter over 1300 milliarder norske kroner. Finskas forteller hva slags krav KLP stiller til selskapene de investerer i, og hvorfor bærekraftig fondsforvaltning er viktig.
  • 32. # 32 Susanne Waage. Streng FN-dom om klima

    44:06||Season 1, Ep. 32
    En banebrytende dom fra den internasjonale straffedomstolen i Haag kan få konsekvenser for Norge. Med oss i dag har vi ekspert i internasjonal klimarett, Susanne Waage. Hun forteller om en ny dom, som fastslår at stater er strafferettslig ansvarlig, om de ikke beskytter mennesker og natur mot klimaskader. Disse konsekvensene representerer «eksistensiell trussel», uttalte straffedomstolens leder, Yūji Iwasawa, da dommen ble presentert for noen måneder siden. FNs generalforsamling har vedtatt full støtte til straffedomstolens tolkning av folkeretten på dette punkt, og understreker statenes ansvar for å beskytte liv. Har det noen betydning for Norge?
  • 31. # 31 Hva skjedde med batterifabrikken Morrow?

    42:58||Season 1, Ep. 31
    Hva var det som skjedde da batteriprodusenten Morrow gikk konkurs? Det ser vi nærmere på i dagens episode. I aviser og på radio har det versert historier om at staten har tapt hele 4 milliarder kroner på batteri-eventyret i Arendal. «Det stemmer overhodet ikke», mener Andreas Thorsheim, grunnlegger av solenergiselskapet Otovo, med god kjennskap til grønn industriutvikling. Han mener staten kan ha tapt mindre enn 250 millioner kroner på Morrow. I dagens sending har vi også fått med oss fungerende ordfører i Arendal, Inger Brodda De-rutier. Hun mener regjeringen langt på vei har latt Arendal og Morrow i stikken.
  • 30. # 30 Marius Holm om norsk jernbane

    01:17:24||Season 1, Ep. 30
    Marius Holm har jobbet tjue år i norsk miljøbevegelse. Nå er han konserndirektør for kommunikasjon i Vy og sommeren 2028 lover han direktetog mellom Oslo og Berlin. Holm snakker ut om sin bakgrunn som bondesønn i indre Østfold, hvorfor han tror jernbanen fortsatt kan ha en stor framtid i Norge, og hva han mener er det viktigste Norge har gjort for å kutte klimagassutslipp. Og er Lyntog noe Norge bør satse på?
  • 29. # 29 Gard Hopsdal Hansen om havvind

    01:21:00||Season 1, Ep. 29
    Hva skjer med norsk havvind? Regjeringen har åpnet arealer og lovet milliardstøtte, men på Stortinget er det uro. Gard Hopsadl Hansen er leder for FME NorthWind, Norges fremste forskningssenter for havvind. I dagens episode snakker han om hva han mener er fordelen med havvind, om veksten i havvind internasjonalt, og hva som må til for å utløse havvind også i Norge. Han forteller at mange forskere kvier seg for å delta i vindkraftdebatten og at politikerne må våge å lage forutsigbar politikk om næringslivet skal investere.