Erik M

Hvordan skaper vi et stabilt og miljøvennlig energisystem? Det er tema for dagens episode. I bestselgerbokas «Energikrisen», skriver professor i energiomstilling, Jonas Kristiansen Nøland, at Norge trenger mer kjernekraft. Nøland er også kritisk til å basere energisystemet på for mye solenergi og vindkraft. Boken har høstet gode omtaler, men også sterk kritikk fra flere økonomer som mener Nøland bruker kreative regnemetoder for å framstille atomkraften som billigere enn den egentlig er. Erik M utfordrer Nøland på kritikken boka har møtt, mens Nøland går langt i å si at Europa trenger både fornybar energi og kjernekraft.

Vi trenger ikke lete lenge etter å finne eksempler på menneskenes grusomme handlinger. Daglig fylles aviser og radio opp av krig, egoisme, brutalitet, og ondskap. Men betyr det nødvendigvis at mennesket er grunnleggende ondt?Erik M intervjuer biolog Dag Hessen om menneskenes iboende godhet. Finnes den, og hvordan uttrykker den seg i vår biologi? Hessen tar et oppgjør med Thomas Hobbs idé om at menneskenes naturtilstand er en alles kamp mot alle, og forteller fasinerende historier om hvordan alt levende har en iboende evne til samarbeid.Erik spør Hessen om de biologiske årsakene til at maktpersoner ble med i Epsteins nettverk. Hessen er professor i biologi ved Universitetet i Oslo. Han er kjent for sin forskning innenfor evolusjon, og har mottatt flere utmerkelser, som Akademikerprisen, Fritt Ords Honnørpris, og Brageprisen.

Kan USA bombe Iran til å bli et demokrati, og hvordan kan Trump gå til krig uten en gang å lufte saken i FNs sikkerhetsråd, eller i den amerikanske Kongressen? Carl Henrik Knutsen er en av våre fremste statsvitere og eksperter på demokrati og regimeendring. I dagens episode snakker Knutsen om USAs invasjon av Iran, og om hvordan flere og flere land går i autokratisk retning.  Hva vil det bety for internasjonal konfliktløsning, om flere og flere land blir mindre demokratiske?

Lars Haltbrekken har viet hele sitt voksne liv til miljøsaken. Han har vært leder i Fellesaksjonen mot gasskraftverk, Natur og Ungdom, og i Norges Naturvernforbund. I dag er han nestleder og miljøpolitisk talsperson i SV. I denne episoden forteller Haltbrekken om hans livslange kamp for miljøet, om sivil ulydighet, om arrestasjoner, og om shitstormen han opplevde etter at SV valgte å ikke støtte et Rødt-forslag om å frata Equinors Melkøya-anlegg kraft fra land. Og hvorfor snudde egentlig SV? Hør Haltbrekkens forklaring.

Send a textMikroplast er blitt et alvorlig problem over hele verden. Vi finner det i naturen, vi finner det i innemiljøet vårt, og vi finner i det i kroppene våre. Nå viser deg seg at veldig mye av denne mikroplasten kommer fra klær: For, visste du at 70 prosent av klær som produseres i dag er laget av plast! Flere og flere klær lages av plast, enten det er akryl, polyester, eller nylon. Når klærne vaskes, og når de kastes, spres plasten seg i naturen. Når du bruker plastklær løsner små fiber og sprer seg i naturen. Det har blitt et av vår tids største miljøproblem.  Lisbeth Løvbak Berg var tidligere motedesigner med eget klesmerke. I dag er hun forsker tilknyttet Forbruksforskningsinstituttet. Hun forteller om hvordan vi fikk plast i klærne våre og hva vi kan gjøre med det.Support the showFølg oss på Facebook.

Send us a textBoken Energikrisen av, Jonas Kristiansen Nøland og Sara T. Nøland  seiler høyt på bestselgerlistene for faktabøker her til lands. Hovedtesen i denne boka, er at kjernekraft er langt, langt billigere enn hva noen hittil har trodd. Faktisk er kjernekraft så billig, skal vi tro boka, at det konkurrerer ut nesten alle andre energiformer. Boka glir sånn inn i en internasjonal debatt, der kjernekraft har fått sin renessanse. Men nå hevder to svært respekterte økonomer å ha funnet flere grove feil i boka. Professor i samfunnsøkonomi ved handelshøyskolen NMBU, Knut Einar Rosendahl, og professor Kristin Linnerud, sier tallmaterialet i boken er basert på en hittil ukjent regneformel, en formel som forfatteren selv har funnet på. De mener formelen er helt feil og at Nøland også ser bort i fra store kapitalkostnader for kjernekraft. Svarene boka serverer blir dermed ikke riktige, hevder de.Support the showFølg oss på Facebook.