Energinasjonen Norge

En over 300 meter undersjøisk kløft nede på havbunnen skaper problemer for å få ilandført olje og gass til Norge på 70-tallet. Skal vi skape industri og arbeidsplasser i Norge med de nye naturressursene, må gassen fraktes til land via rørledninger.Hør historien om hvordan framsynte politikere, deriblant en jernbanemann fra Narvik, bidro til å forme norsk gasshistorie allerede tidlig på 70-tallet. Gjesten i denne episoden er Eivind Thomassen, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han har blant annet skrevet bok om Equinors historie gjennom et forskningsprosjekt med UiO, som gis ut i 2022.

Mye står på spill når det skal forhandles fram en gassavtale mellom Norge og Europa på midten av 80-tallet. Spesielt ett gassfelt kommer til å skape både muligheter og utfordringer for partene i forhandlingene. Hvordan ble egentlig Norge en storleverandør av gass? Og hva har rørledningene på havbunnen betydd for Norge og Europa? Gjesten i denne episoden Peter Mellbye, som var salgssjef for gass i Statoil på 80-tallet.

Norge er i dag den nest største leverandøren av gass til Europa. Og gassen er i dag viktig for energisikkerheten til både husholdninger og industri i andre land. Men hvordan ser framtiden ut for norsk gass på vei mot et netto nullutslippssamfunn? Hvor viktig er vårt energisamarbeid med Europa? Og kan vi lykkes med blått og grønt hydrogen? Gjestene i denne episoden er Sigrun Gjerløw Aasland, leder for miljøstiftelsen Zero, og Olav Aamlid Syversen, leder for Equinors Brüssel-kontor.

1987: begrepet “bærekraftig utvikling” blir for første gang brukt av statsminister Gro Harlem Brundtland. Samme året sitter to menn i slutten av 30-årene på en hytte i Sverige. De er kjemikere og tidligere studiekamerater fra Trondheim. Mens de sitter der på hytta får de en idé om hvordan man kan fange og lagre CO2en som slippes ut fra gassfelt i Nordsjøen.Ideen er imidlertid svært dyr å gjennomføre, og ingen tar den i bruk. Men så kommer vedtaket som forandrer alt. I denne episoden hører du Erik Lindeberg, én av de to mennene fra hytta i Sverige, som på den tiden jobbet som forsker i Sintef.

Omtrent samtidig som CO2-avgiften innføres i Norge bygger Statoil ut gassfeltet Sleipner i Nordsjøen. Men det er et problem. Gassen inneholder for mye CO2 for å kunne selges, og Statoil står overfor et valg: Slippe CO2-en ut i atmosfæren og betale avgiften, eller fange klimagassen og sende den ned igjen under havbunnen. Norge blir etter hvert ledende på karbonfangst og -lagring til havs, og det blir et viktig klimatiltak, men vil andre land også være med å ta det i bruk? Gjesten i denne episoden er Tore Torp, som er utdannet metallurg og jobbet som forsker i Statoil på denne tiden.

I august 2022 fikk Norge på plass sin aller første kommersielle avtale for karbonfangst og -lagring (CCS). Betyr dette at CCS er i ferd med å bli en storskala industri i Norge? Og hvor viktig er det at vi fanger og lagrer CO2 for å nå klimamålene? Gjestene i denne episoden er Emil Yde Aasen fra Aker Carbon Capture og Torbjørg Klara Fossum i Equinor.

En grønn stake på Oslofjorden vekker kreativiteten hos to ingeniører under en seilas i 2001. Hadde staken bare vært 100 meter høy, kunne vi hatt flytende vindkraft, tenkte de. Ideen blir et større prosjekt. Men et stort problem dukker opp: Naturkreftene vil slite ut vindturbinene veldig raskt. Kan en liten svart boks stappfull av teknologi være nøkkelen?

Hvordan endte olje-landet Norge opp med å være blant de første landene i verden som innførte en CO2-avgift?I denne bonusepisoden snakker vi med tidligere statsminister i Norge, Gro Harlem Brundtland, om hvordan klimapolitikken havnet på den politiske dagsorden på slutten av 80-tallet og hva som gjorde at CO2-avgiften ble innført noen år senere.