Det europeiske kvarter

Tyskland har valgt en ny forbundsdag og med det også en ny kansler etter hele seksten år med Angela Merkel. I denne episoden har vi med oss Tobias Etzold, førstelektor i Europastudier, for å diskutere Tysklands rolle i Europa – og også hva EU betyr for tyskerne.

Da Norges forhold til EU ble utreda rundt starten av det forrige tiåret, var ikke alternativer til EØS en del av oppdragsbeskrivelsen. Siden den gang har kravet om en utredning av alternativer blitt større, både i fagbevegelsen og blant de politiske partiene. I denne episoden spør vi: Finnes det alternativer til EØS?

Det nærmer seg stortingsvalg i Norge. I denne episoden ser vi på hvilken betydning europapolitikken har hatt ved stortingsvalg tidligere – og på hvordan spørsmål om Norges tilknytning til EUspøker i bakgrunnen i årets valgkamp.

Det er mye forskjellig som seiler under demokratiflagget om dagen. I sesongens siste episode av Det europeiske kvarter snakker vi om de ulike kriteriene vi vurderer demokrati på grunnlag av, og om hvorfor det er så viktig å følge med på, og forsøke å forstå, de ulike veiene som demokratiet tar.

Koronapandemien har satt hele verden på prøve – også EU. Men hvilke virkemidler rår EU over i møte med helsekriser?I denne episoden er Ingeborg Tveter Lunde vår gjest. Hun vant prisen for beste bacheloroppgave i Europastudier ved NTNU i 2021, som vi deler ut i samarbeid med EUs delegasjon til Norge. I oppgaven undersøker Ingeborg Kommisjonens rolle i møte med helsekriser og hvordan denne rolle har utviklet seg over tid.

Europaparlamentet blir sett på som den av EUs institusjoner som skal gi demokratisk legitimitet. Det som startet som en utnevnt forsamling med svært begrensede fullmakter, er i dag et direktevalgt parlament med betydelig makt knyttet til lovgivning, budsjettering og kontroll. Samtidig ser vi enutvikling hvor formelle prosedyrer settes til side til fordel for en mer effektiv men mindre demokratisk praksis. Europaparlamentet er tema for denne episoden av Det europeiske kvarter.