Den politiske situasjonen

… Men Jonas Gahr Støre later som det er Sylvi Listhaug som er motstanderen. En bløff, mener DNs Frithjof Jacobsen. Med tre fremskyndede pressekonferanser på rappen, vil Høyre slå tilbake stille-i-båten-stempelet. Særlig skatteløftet var klart og ideologisk plassert på borgerlig side. Poenget er å la folk beholde mer av sine egne penger, ikke primært å få folk til å jobbe mer. Her trumfer frihet og individualisme fellesskapsbehovene, i hvert fall i retorikken. Men der Solberg snakker om en mulig høyre-ledet regjering, omtaler Joans Gahr Støre det borgerlige alternativet konsekvent som en Sylvi Listhaug-ledet regjering. Det gjør han sikkert lurt i, men ifølge Frithjof Jacobsen er hele ideen en bløff. Et borgerlig flertall uten et stort høyre, er nemlig helt usannsynlig, mener han.

Valgforsker Bernt Aardal har en høne å plukke med mediene. I løpet av seks måneder har de to styringspartiene i Norge byttet plass. Høyre får 16, 5 på snittet av nettstedet Poll of Polls’ målinger hittil i år, mens Arbeiderpartiet klokker inn 29,3. Hvordan kunne dette skje, hvilke velgere beveger mest på seg og kan sitsen snu seg en gang til før valget? Det snakker kommentator Eva Grinde med valgforsker og professor emeritus Bernt Aardal om. Aardal snakker om en mulig psykologisk effekt av å komme inn i en dårlig steam. Og der legger mediene sten til byrden, mener veteranen. Hvordan og mye mer om de brå endringene i det politiske landskapet, kan du høre mer om i denne episoden av Den politiske situasjonen.

Akademikere strømmer fra Høyre til Arbeiderpartiet viser blodfersk undersøkelse. Dessuten foretrekker flesteparten Støre som statsminister, fremfor Erna Solberg. Her har det på kort tid foregått en omveltning blant landets høyest utdannede, i tråd med resten av befolkningen. Høyre er inne i en nedadgående spiral. Spørsmålet er om partiet burde byttet ut lederen da det stormet som verst, og i tilfelle med hvem? Eller handler motgangen om helt andre ting enn lederen?

Finansminister Jens Stoltenberg og arbeidsminister Tonje Brenna må forsvare hvorfor de mener lotto er veien å gå, når ny politikk skal utformes.Har finansminister Jens Stoltenberg tatt på seg «gal forsker»-frakken og behandler befolkningen som hvite mus i et laboratorium? Ifølge hans og arbeidsminister Tonje Brennas forslag skal 100 000 unge trekkes ut tilfeldig til å få et arbeidsfradrag på inntil 27 500 kroner i 3-5 år. Bakgrunnen for forsøket er skrikende mangel på arbeidskraft kombinert med et voksende antall unge utenfor arbeidslivet.Logikken er: Man vet ikke om mindre skatt lokker unge i jobb. Et eksperiment kan gi svar, derfor er det lurt å gjennomføre, før en eventuell utrulling.Eller er det? Det snakker vi med Stoltenberg og Brenna om i Den politiske situasjonen.

Borgerlig side er merkelig nok i harnisk over at regjeringen vil forske på skatt. Regjeringen og finansminister Jens Stoltenberg foreslår å plukke ut 100 000 tilfeldige unge mellom 20 og 35 år, gi dem inntil 27 500 kroner mindre i skatt enn røkla, og se om det påvirker arbeidslysten. Ideen er å gjøre det mer lønnsomt å jobbe enn i dag, og særlig kontra å motta trygd. Spennende og kunnskapsvennlig empiri-innhenting, mener vi i Den politiske situasjonen. Høyre, Venstre og Frp gikk alle raskt og hardt ut mot regjeringen, som på autopilot. De trakk frem at det var urettferdig, og hvorfor ikke tilgodese alle med en gang. Vel. Det er dyrt og vi får ikke noe sammenligningsgrunnlag. Og så spør vi etter tirsdagens Debatten-sending på NRK om ikke partilederdebattens storhetstid er over. Hva får vi ut av den? Hvorfor fungerte den ikke. Ett er sikkert, la oss si det sånn: Det er bare å legge de nyskapende ettminuttskortene i skuffen, Fredrik Solvang.

Høyre-leder Erna Solberg har gjort noe så sjeldent som å snu i en sak!Leder i Høyre Erna Solberg mener ikke lenger at partifelle Linda Hofstad Hellelands lukrative styreverv i Reitan og Norlandia er helt ok. Litt rart at hun ikke så det før, men ingen skam å snu. For dette er en veldig ugrei sak, egnet til å skape politikerforakt. Og var det Putin selv som tråkket inn i Debatten-studio denne uken? Uansett hva som skjedde, kan leder i det Russlandvennlige nystartede partiet FOR, Marielle Leraand, notere full uttelling på medieoppmerksomhet.

Stortingsrepresentant og Høyre-politiker Peter Frølich er svært engasjert i Ukrainas kamp mot invasjonsmakten Russland. Hvor mener han denne konflikten står nå? Hva er forbindelsen mellom Ukrainas skjebne og Vestens demokratier? Og hva avgjør stortingsvalget til høsten?Programleder er Frithjof Jacobsen, politisk redaktør i Dagens Næringsliv.

Emil Andre Erstad har skrevet en ny bok om Jonas Gahr Støre med tittelen «Fyrsten». Boken er et skarpt portrett av Støre som maktpolitiker imot- og medgang. Hør ham i samtale med DNs politiske redaktør Frithjof Jacobsen om tre avgjørende øyeblikk i Støres politiske liv de siste årene.

Den politiske situasjonen har en pause denne uken. I stedet får du siste episode fra vår søsterpodkast «Finansredaksjonen»Trumps 100 dager har vært – ja, la oss si – heseblesende. Markedene har reagert kraftig på alt fra toll til trusler. Men hvis vi løfter blikket, er det ikke så galt som man skulle tro. I ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN, forsøker vi å ta på oss litt positive briller når vi ser på hva som har skjedd i finansmarkedene i løpet av Trumps første 100 dager.  Selv om amerikanske indekser er ned mellom ti og 15 prosent siden Trump kom til makten, er de fortsatt rundt ti prosent høyere enn ved samme tid i fjor. Oslo Børs har steget fire prosent i år, det har også den brede Euronext 100-indeksen gjort. Da oljefondssjef Nicolay Tangen la frem kvartalsresultatet for Oljefondet denne uken, sa han at han var overrasket over hvor motstandsdyktig markedet er, gitt risikoen man ser i verden. Oljefondet har fortsatt å kjøpe aksjer under uroen. Det har også Ferd-konsernet med Johan Andresen i spissen gjort. De har en foreløpig gevinst på 100 millioner kroner etter at de puttet 1,5 milliarder kroner inn i markedet da det hadde falt som mest. DNs Petter Winther mener også fallet i aksjemarkedet kan være en kjøpsmulighet. I sitt nyhetsbrev viser han en tabell med hva som har skjedd i aksjemarkedene seks måneder, ett og to år etter et aksjefall på 15 prosent de siste 25 årene.  Men – vi klarer ikke å komme utenom å snakke om hvor negativ Trumps økonomiske politikk er for verdensøkonomien i denne episoden også. Selv om markedene holder seg relativt greit oppe, er det plenty av røde flagg for hvordan utviklingen kan bli fremover.