Christine Dancke

Dette skulle ikke mere til enn en liten tur til Spania med boklesing på stranda før Ramón hadde albumkonsept klart og følelsen av å ha blitt et litt bedre mennekse i bagasjen. Hør hvordan dette skjedde og hva slags rapper han vil være i ukas episode!

Chris Abolade måtte en tur til København for å finne ut om han hadde noe mer å gi som artist. Er det vits? Heldigvis fant han ut at det er det! Chris forteller om det kommende albumet sitt, om hvordan det å miste har endret synet hans på nære relasjoner og om å leve rent free i hodet til hatere der ute.

Isah er tilbake med den vakre låta "til me ses igjen" og snakker om tiden som har gått og hvordan han har landet i at det er på tide å se fremover.

William Gamborg har sluppet EP og sett Bieber på Coachella.

For en helg!

Aiba mener at følelsen av flauhet er viktig for å grave så dypt som musikken krever. Han har latt seg inspirere av datteren sin og laget et album som veldig mange har latt seg begreistre av. Hvordan kom han dit, og hvorfor slapp han alt uten å si i fra med singler først?

Denne uka kom Robyns album "Sexistential" i sin helhet og dommen min er klar. Ellers har det vært en god uke for ny, norsk musikk, og jeg tar deg gjennom noen av utgivelsene.

Arif, Aiba og Rakkere har sluppet album, Raye har sluppet kunstverk, Spellemann har skjedd og en overraskende låt har tatt over livet mitt.

Melis har sunget på siden før tenårene, og har jobbet med soloprosjektet sitt de siste 6-7 årene. Hun gjorde det ville movet å sende en skamløs DM til Stargate som åpnet dørene til LA. Men hvorfor er hun ikke større? I denne episoden snakker vi om å stå alene som indieartist, om bitre følelser som ikke bidrar med noe, og om den evige indre dialogen mellom «jeg er best» og «hva holder jeg egentlig på med». Vi snakker om hvorfor ingen tør å mene noe om norsk musikk, hvorfor det er ensomt å bygge noe selv, og hvordan sangtimer for vanlige folk fikk Melis tilbake på sporet.