Bonytts interiørprat

Vi har alle noen typiske kilder vi blir inspirert av. Mange henter eksempelvis tips og ideer fra blader og sosiale medier, eller blir inspirert av filmer og serier. I tillegg finnes det en rekke enkeltmøter, kanskje med en bok, et bilde, et rom eller et sted som bidrar til å forme smak og avgjøre valg. I denne episoden unner vi oss, Birgit og Kriss, oss et tilbakeblikk på podkastepisoder vi har laget og mennesker vi har snakket med. Samtidig ser vi litt på hva som gjør og har gjort inntrykk på oss og er en inspirasjonskilde i det store og det hele. 

Arkitekten Camilla Dalen Moneta og hennes arkitektmann bor i et klassisk funkishus fra 1930-tallet. Det ble tegnet av arkitekt Arne Korsmo og var en skikkelig godbit for paret som trengte større plass til seg og sine to små barn. Nå har det gått nærmere 20 år, men huset har de tatt vare på slik det var. Planløsningen fra 1930-tallet har et relativt lite bad og kjøkken som dessuten er et eget rom, og store oppholdsrom. Ikke slik en planløsning gjerne utformes i dag, men den har sine klare fordeler, bare hør Camilla fortelle om hva hun setter pris på i murhuset sitt.

Ikke bare er det gøy, men også nyttig å prøve å tenke alternativt om bruk av rommene i en bolig. Må alle soverommene være soverom? Kanskje ett av dem kunne blitt kombinert gjesterom/kontor/tv-rom dersom barna kan dele rom istedenfor å ha hver sitt? Og trenger man egentlig stue med sofagruppe hvis kjøkkenet kan bli et allrom med spisesofa der det også er godt å sitte med kaffekoppen? Du har antakeligvis ulike behov i en periode av livet enn i neste, og kan få mye igjen for ikke å tenke tradisjonelt!

De ville skape noe unikt og flyttet tilbake til naturen og røttene i Gudbrandsdalen. For rundt ti år siden startet gründerne Sidsel og Ingvill Hemma sin virksomhet i den gamle treskifabrikken på Fåberg. De ville utvikle og håndlage vakre bruksting av porselen. Ingen av dem var keramikere, Sidsel hadde bakgrunn som blomsterdekoratør og produktdesigner, Ingvill som stylist. Veien har vært bratt, krevende og lærerik. Kommer du dit på besøk kan du få se både galleri, butikk og produksjon. Her kan du høre Sidsel fortelle om erfaringene de har gjort seg og hva de drømmer om fremover. Sidsel har dessuten utviklet en flott hage rundt fabrikken, og har også et spennende hus ved Maihaugen på Lillehammer der hun bor.

Økte priser, strømkrise, vannmangel, politisk uro. Vi lever i omskiftelige tider og spillereglene endres stadig. Hva får det å si for hvordan vi lever, hvilke valg vi tar og hva vi vil omgi oss med? Birgit Torkildsby har tatt frem trendanalytikeren i seg og sett på hvilke trender og tendenser som tegner seg for tiden som kommer. Kriss Daatland bare spør.

Det er viktig å vite hvorfor! Hva er årsaken til at en stol er god å sitte i? Hvorfor finnes det standard mål på en seng? Vi har alle glede av at det er meislet objektive kriterier for hva som skal til for at møbler om innredning fungerer, noe som igjen fører til god bostandard og høy kvalitet i Skandinavia. Frida har skrevet en bok tidligere, en håndbok i innredning og styling, og nå kommer det snart en ny bok om hvorfor alt er som det er. Innholdet i bøkene blir til fordi Frida vil til bunns i alle antakelser og spør og analyserer til hun har kartlagt. Vi spør henne også om hvordan hun har hatt glede av dette i sitt eget hjem, og får et bilde av hva hun legger vekt på og hvordan hun må ha det selv for å trives hjemme.

Historien begynner med det nye huset Jarl Bomann skulle innrede til seg og familien. Det ble nemlig først innredet med bare nytt, men da alt var på plass opplevde han det som sjelløst og sterilt. Han gjorde helomvending, solgte det han hadde og begynte å lete etter unike, eldre objekter. På få år har han bygget en butikk der han formidler alt fra 1800-talls gjenstander til 1950- og -60 talls møbler til et internasjonalt marked av samlere og innredere! Opptatt som han er av et bredt spekter av innredning og norske og utenlandske designere, har han de herligste historier om funn har gjort og mennesker han har møtt underveis.

Nesten alle kjenner vi Luxolampen, den såkalte Arkitektlampen, i hvert fall når vi får se den. Ellen kjenner den bedre enn de fleste, hun vokste opp med den nærmest som et familiemedlem, en fetter! Det var morfaren hennes, ingeniør Jac. Jacobsen, som designet den og brukte store deler av sitt liv til å markedsføre og gjør den kjent over hele verden. Den var naturligvis i utgangspunktet skapt som et rent funksjonelt objekt, i dag kan den regnes som et designikon. Ellen som er grafisk designer og fotograf har skrevet en bok om lampeeventyret. Her kaster hun lys over den historien og sin egne tanker om det å bo.