Maratonkameratene: Stor fortid, stolt framtid

Etter bare tre-fire dager kan Erlend konstatere at han har gjennomført tidenes treningsuke! Arild har vært på ferie, og er fortsatt noe preget av det. Tidligere på dagen hadde vi en av tidenes smarteste telefonsamtaler, men husker vi hva vi snakket om?

Enkelte spørsmål er så store at vi burde utvide alfabetet for å få til å svare på dem. Men hva skal vi kalle den nye bokstaven? Eller de nye bokstavene?? Nei, sånn kan vi ikke ha det.

Vi venter fortsatt på at vi skal komme i gang med noe relevant innhold i denne episoden

Spørsmålet er ikke lenger hvem av gutta som bør oppsøke fastlegen sin, men hvem som bør gjøre det først.

Arild tyvstarter innspillingen, men husker han å lagre det som han bør ta vare på? Og husker Erlend å ta med vekta? Og kommer Arild noen gang til å avsløre hva han veier? Og hva med Erlend?

Veldig mye fokus på ribbe i denne episoden. Kan det tenkes at Erlend har gått ned såpass i vekt at han ikke klarer å tenke på annet enn mat?

Noen ganger er det faktisk fornuftig å innse sin egen begrensning. Vi kunne vært en del av den statistikken, men neida! Here we go again, og vel så det. Blir åpenbart aldri helg.

Noen ganger er det greit å innse sine egne begrensninger. Spesielt når man ligger i et gjørmehull og ikke klarer å sparke fra for å komme opp fordi krampen er så jævlig. Eller når man bruker mer tid på å tøye kramper enn på å bevege seg - under et løp.Vi er dessverre ikke skrudd sammen sånn at vi nødvendigvis innser dette selv.