Biotekpodden

Kveik, ein gjærsopp som truleg har vore brukt til å bryggje øl på Vestlandet i over 1000 år, har fått status som bevaringsverdig genressurs i Noreg. Men kva er eigentleg kveik? Og korleis har molekylærbiolog og genetikar Hans Geir Eiken (Nibio) og historikar Atle Ove Martinussen (Vestnorsk Kulturakademi) arbeidd for å kartleggje genetikken og historia til denne mikroorganismen? Det får du lære meir om i denne episoden av Biotekpodden.Programleiar: Mette RisaFoto: Svein Isungsæt Støve/Bioteknologirådet

Hvor langt tilbake husker du? Husker du den første skoledagen? Noe fra barnehagen? Dine første skritt? Hva med dagen du ble født?De fleste av oss husker mindre og mindre jo lenger vi prøver å spole tilbake i vårt eget liv. Men selv om vi ikke husker begynnelsen av vårt eget liv, så finnes det deler av kroppen vår som gjør det. Cellene våre.I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om celler som husker, stamceller og om to forskere som har gjort banebrytende oppdagelser på dette feltet – John Gurdon og Shinya Yamanaka. Med cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid og molekylærbiolog Caroline Bianchi Strømme, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådets sekretariat. Programleder: Mette RisaFoto: NexTser/iStock

Norske kvinnelige idrettsutøvere måtte i år gjennom genetisk kjønnstesting for å få delta i internasjonale mesterskap i friidrett og boksing, og nå varsler også det internasjonale skiforbundet at de vil kreve det samme. Testen skal vise om de kvinnelige deltakerne har et gen kalt SRY-genet. Men hva er SRY-genet? Hvilken rolle spiller dette genet i kjønnsutviklingen? Og er det lov å gjennomføre testen i Norge?Biotekpodden har besøk av Andreas Benneche, lege og genetiker ved avdeling for medisinsk genetikk ved Haukeland Universitetssykehus.Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: LeeMNichols, CC0, via Wikimedia Commons

Stadig flere mennesker får hjelp til å få barn ved hjelp av en egg- eller sæddonor i Norge, men tar vi nok hensyn til barna som blir til med donor? Det var spørsmålet Bioteknologirådet stilte på vårt åpne møte om donorunnfangedes rettigheter under Arendalsuka. Denne episoden av Biotekpodden er et opptak av dette møtet.Du får høre:Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, ønsker velkommenAnne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, snakker om dagens situasjon med:Raymond Egge – Leder av Foreningen for donorunnfangede Norge,Ayo Wahlberg – Professor i sosialantropologi ved København Universitet og medlem av Etisk Råd DanmarkLise Boeck Jakobsen – Leder av foreningen ØnskebarnMarianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, diskuterer veien videre med:Kamzy Gunaratnam – Stortingsrepresentant, ArbeiderpartietInger Noer – Leder av helsepolitisk nettverk, Venstre

Hva er stamceller? Hvilken rolle spiller stamcellene i kroppen? Og hvordan kan vi bruke stamceller innen forskning og til medisinsk behandling?Biotekpodden har besøk av cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid, seniorrådgiver i Bioteknologirådet, som forklarer om de forskjellige typene stamceller og hvordan man bruker stamceller i forskning og til medisinsk behandling. Vi snakker også om hvordan man kan reprogrammere kroppsceller til å bli stamceller - induserte pluripotente stamceller (iPSC) - og bruke disse innen forskning og medisin.Programleder: Mette Risa

Hvor går veien fra etikk til politikk? I 2024 og 2025 har medlemmene i Bioteknologirådet evaluert bioteknologiloven. Rådsmedlemmene har diskutert etiske og samfunnsmessige konsekvenser av blant annet assistert befruktning, genetiske undersøkelser og bioteknologi og forskning. Noen måneder før Stortingsvalget i 2025 presenterer Bioteknologirådet nå sine anbefalinger og vurderinger. Men hva skjer med bioteknologiloven videre?Biotekpodden har besøk av Marianne Aasen, leder av Bioteknologirådet og tidligere stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådets sekretariat og tidligere medlem av Bioteknologirådet (2014-2019).Programleder: Mette RisaBildet viser Stortinget under bioteknologiforliket i 2020. Foto: Stortinget

I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om en liten blodprøve – som kan få enorm betydning. Hver dag blir det født over hundre barn i Norge, og fra nesten hver eneste nyfødte baby blir det tatt noen dråper blod som del av det som kalles Nyfødtscreeningen. Men hva er egentlig Nyfødtscreeningen? Hva leter man etter? Hvorfor har vi en slik undersøkelse av alle nyfødte, og hva betyr det for barna og familiene deres?Biotekpodden har besøk av Olve Moldestad, leder for nyfødtscreeningen i Norge og Petter Frost, direktør i Bioteknologirådet, og medlem i referansegruppen for Nyfødtscreeningen. Programleder: Mette Risa

Tenk deg at du oppdager at du har et halvsøsken. Kanskje er det spennende: Det kan være gøy å bli kjent med en halvsøster eller halvbror og finne ut på hvilke måter dere ligner på hverandre og hvordan dere er forskjellige. Men det kan også få deg til å stille spørsmål ved din plass i verden, din egen identitet og familie. Tenk deg så at du finner ut at du har to, tre eller fire halvsøsken. Da blir kanskje disse spørsmålene litt større. Og hva om du hadde 20 halvsøsken? 30? Eller over 50? Dette er ikke science fiction – dette er virkeligheten for stadig flere mennesker, og et resultat av økende bruk av fertilitetsbehandling og sædbanker.Denne uken har Bioteknologirådet og de etiske rådene i Danmark, Sverige og Finland kommet med en felles uttalelse der de ber myndighetenen i de nordiske landene, Europarådet og EU om å få på plass internasjonale regler for hvor mange barn én sæd- eller eggdonor kan bli opphav til. Biotekpodden har besøk av Marianne Aasen, leder i Bioteknologirådet, og Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat som forteller mer. Programleder: Mette Risa