Biotekpodden

Hva er assistert befruktning? Hvorfor trenger noen hjelp med å få barn, og hvordan skjer assistert befruktning i praksis? Det er tema for denne episoden av Biotekpodden. Overlege Hans Ivar Hanevik er med fra Fertilitetsavdelingen ved Sykehuset i Telemark, og lege og seniorrådgiver i Bioteknologirådet Eirik Joakim Tranvåg er med fra studio i Bergen. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetIllustrasjon: iStock

Du og jeg er mennesker. Ikke blomkål. Ikke gauper, og heller ikke sjimpanser. Og det selv om vi deler noe av vårt DNA med både blomkål, gaupe og sjimpanser. Mitt DNA - min oppskrift - tilsier at jeg har en menneskehjerne, hjerte og to lunger. To bein og to armer, ti fingre og ti tær, ører på siden av hodet og ganske mye mindre hår enn både en gaupe og en sjimpanse. Men hva er DNA? Hvordan går vi fra en oppskrift i en celle, til at vi kan bevege oss, fordøye mat og snakke om biologi? I denne episoden av Biotekpodden snakker vi om DNA, gener og proteiner. Med: Caroline Bianchi Strømme, molekylærbiolog, og seniorrådgiver i Bioteknologirådet og Stine Hufthammer Indrelid, cellebiolog og seniorrådgiver i Bioteknologirådet.Programleder: Mette Risa

Surrogatidebatten har delt Bioteknologirådet i et flertall og et mindretall. Argumenter som helserisiko for surrogatmoren, kvinners rett til å bestemme over egen kropp, at den som føder barnet er barnets mor og å sikre trygge rammer for noe som i dag skjer i utlandet ble diskutert og veid opp mot hverandre.Hvorfor konkluderte flertallet og mindretallet av Bioteknologirådets medlemmer som de gjorde? Og hvorfor ønsker et knapt flertall også å innføre straff for de som får barn ved hjelp av surrogatmor i utlandet? I denne episoden av Biotekpodden får du høre mer om argumentene for og mot surrogati, og for og mot straff, når to av medlemmene i Bioteknologirådet tar surrogatidebatten live. Debattantene er Hans Ivar Hanevik, overlege ved Fertilitetsavdelingen, Sykehuset Telemark og forsker ved Folkehelseinstituttet og Mathias Barra, Seniorforsker Helsetjenesteforskning ved Akershus Universitetssykehus.Programleder: Mette RisaIllustrasjonsfoto: iStock**Episoden ble spilt inn under Arendalsuka 2024**

Kunne du tenke deg å bli kvitt flåtten som henger i gresset, klar til å bite deg i sommer? Unngå at vi har mygg som sprer parasitter og sykdommer som malaria og zikavirus? Eller hva med å utrydde larver og andre skadedyr som spiser opp avlingene våre?Med genetisk biokontroll er det kanskje mulig. Biotekpodden ser nærmere på problemene, mulighetene og hvilke utfordringer det er ved å bruke genteknologi i kamp mot skadedyr og smittebærere. Medvirkende: biolog Håvard Øritsland Eggestøl og lege Eirik Joakim Tranvåg, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådets sekretariat.Programleder: Mette Risa

Tenk deg at du får vite at du har blitt til med donert sæd eller egg. Et eller annet sted der ute har du en biologisk far eller mor, som du kan få vite hvem er når du blir voksen og kan logge deg inn i donorregisteret. Men rundt om i Norge har du kanskje også flere halvsøsken, som har blitt til fra samme donor. Noen som har fregner på nesen, akkurat sånn som deg, eller er like glad i å kaste ball. Eller å tegne. Ville du ønsket å ha muligheten til å bli kjent med dine halvsøsken? Og hvordan skal vi eventuelt legge til rette for at de som er unnfanget med donor får mulighet til å finne sine donorhalvsøsken?Seniorrådgiver i Bioteknologirådet, Anne Marit Ryen besøker Biotekpodden for å fortelle om donorunnfangede, halvsøsken og Bioteknologirådets konklusjon etter at Helse- og omsorgsdepartementet ba om innspill. Programleder: Mette Risa

Plast lages i dag for det meste av olje, og man finner plast og mikroplast i alle verdenshav og inne i mange av dyrene som lever i havet. Hvis vi fortsetter som i dag er det anslått at det kan være mer plast i havet enn fisk (målt i tonn) innen 2050 i følge en rapport fra World Economic Forum. Men hva om vi kan lage plast av noe som hører hjemme i havet? Det gjør doktorgradsstipendiat Katharina Nøkling-Eide, forskningsleder Øystein Arlov og deres kolleger ved avdeling for bioteknologi og nanomedisin ved Sintef Industri.Programleder: Mette Risa

Bioteknologi kan redde liv. Men den samme teknologien kan også brukes til å ta liv. I kombinasjon med kunstig intelligens – som kan analysere enorme mengder data om ditt, mitt og andre organismers DNA –står verden nå overfor helt nye biotrusler.Denne episoden er opptak av et åpent møte om biotrusler og kunstig intelligens medDag Hareide, forfatter av boken Mennesket og teknomakteneTrygve Brautaset, professor i syntetisk biologi ved NTNU og nestleder i BioteknologirådetKeith Downing, professor i kunstig intelligens ved NTNUSamtalen ledes av Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådet. 

Norge har kanskje verdens strengeste regelverk for bruk av genmodifisering og genredigering i matproduksjon. Nå mener Bioteknologirådet at vi må endre loven slik at vi også i Norge legger til rette for å bruke genredigering for eksempel for å unngå sykdom på dyr og planter. Hva går forslaget til Bioteknologirådet ut på? Og hva betyr en mulig lovendring for deg og meg som forbrukere?Marianne Aasen og Petter Frost, leder og direktør i Bioteknologirådet, besøker Biotekpodden for å forklare hva som ligger bak den nye GMO-debatten og Bioteknologirådets konklusjoner.Programleder: Mette RisaHele uttalelsen fra Bioteknologirådet på høringen "Genteknologi i en bærekraftig fremtid" kan du lese her.