Rentene på lange statslån stiger kraftig verden over. Men det betyr ikke nødvendigvis at en finanskrise står for døren. Det kan være lavrentetiden vi har lagt bak oss som var unormal.
\tI ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om hvorfor verdens renter stiger, hvor farlig den amerikanske gjeldsveksten er – og hvorfor nordmenn må venne seg til at penger igjen koster penger
\t– Dagens rentenivå er ikke spesielt høyt. Det var mer unormalt det vi hadde under covid, med nullrenter, sier DN-kommentator Tor Christian Jensen i ukens episode av Finansredaksjonen.
\tEtter mange år der penger nesten ikke kostet noe, har bildet snudd. Rentene på statsobligasjoner stiger i USA, Europa og Japan. Den amerikanske 30-årsrenten har nådd sitt høyeste nivå på 19 år.
\tBak renteoppgangen ligger blant annet en kraftig vekst i statsgjelden. I USA er statsgjelden doblet fra 2019 til 2026.
\t– Det er en gjeldskrise i sakte kino, sier DNs finansredaktør Terje Erikstad.
\tUSA går med store underskudd selv om økonomien går svært godt. Samtidig blir det stadig dyrere å refinansiere gjelden. Erikstad mener konsekvensen ikke nødvendigvis blir en dramatisk gjeldskrise, men at stadig mer av statsbudsjettene må brukes på renter.
\tTor Christian Jensen er mindre bekymret for en akutt krise. Han peker på at aksjemarkedene fortsatt ligger nær rekordnivåer, amerikanske selskaper tjener svært godt og rentepåslaget på risikable selskapslån fortsatt er lavt.
\t– Det er vanskelig å finne noen skumle advarsler, sier Jensen.
","author_name":"Dagens Næringsliv & Acast"}