Det er kanskje ikke «Paradise hotel» eller «Idol» vi kommer til å se og analysere fem hundre år frem i tid, men akkurat her og nå har det seg slik at mesteparten av dramaet, intrigene og forelskelsene som utspiller seg på tv-skjermen er det reality-tv som står for. Ettersom reality-tv ikke krever så fryktelig mye av den som ser på, oppstår dilemmaet: er dette en sjanger vi skal ta på alvor? Og i så fall, hvordan? Hva skjer for eksempel om vi prøver å forstå reality-programmenes appell gjennom verkene og tiden til den engelske dramatikeren William Shakespeare?
Tekster og verk nevnt i episoden:
Spillet, vårens store reality-serie på TV2.
Aksels tekst om reality-seriens fremvekst og kunstnerisk kvalitet: https://www.morgenbladet.no/kultur/kommentar/2024/06/09/kan-realityserienes-fremvekst-gi-plass-til-den-kunstneriske-kvaliteten/
Om hvorfor reality-tv trenger et offer:
Den nye boken til Emily Naussbaum, tv-kritiker i The New Yorker:
https://www.penguinrandomhouse.com/books/563029/cue-the-sun-by-emily-nussbaum/
Elises anbefaling:
Mirakelet i Gullspång, svensk/norsk dokumentar tilgjengelig i NRKs nettspiller.
Aksels anbefaling:
Tegneserieutgivelsen Lagon Revue.
","author_name":"Morgenbladet"}