– Det jeg tidligere tok for gitt om hva som er og ikke er kritisk kunnskap, har på en måte falt sammen for meg, sier den britiske kulturteoretikeren Paul Gilroy.
Det er en uventet innrømmelse fra en tenker som i mer enn tretti år har skrevet om blant annet rasisme, kultur og tilhørighet. For Gilroy har blitt mindre, ikke mer, sikker på hva det egentlig vil si å være kritisk.
Det er også overraskende fordi Gilroy kommer fra en tradisjon som ikke akkurat har manglet tro på kritikkens betydning. Som student ved Birmingham Centre for Contemporary Cultural Studies ble han undervist av Stuart Hall, som blant annet er kjent for uttalelsen:
– Universitetet er en kritisk institusjon, eller så er det ingenting.
– Jeg er mye mer konservativ enn Stuart, forklarer Gilroy.
For Gilroy er ikke tvilen nødvendigvis et nederlag. Snarere antyder han at den kan være frigjørende, og at usikkerheten kan stimulere til mer nysgjerrighet.
I denne episoden av Cappelens upopulære podkast hører vi Gilroy i samtale med programleder Hannah Løke Kjos.
Samtalen har sitt nav i Det svarte Atlanterhavet (2026), en essaysamling utgitt i skriftserien Cappelens upopulære. Boken samler tre sentrale tekster fra Gilroys forfatterskap og introduserer norske lesere for noen av de viktigste spørsmålene i hans tenkning.
","author_name":"Cappelen Damm"}