I den tredje og siste delen av samtalen med Steinar Vikholt beveger vi oss inn i tiden etter Kosovo. Ikke den dramatiske hjemkomsten man kanskje ser for seg – men den stille perioden etterpå. Når livet skal tilbake til normalen, samtidig som ingenting egentlig føles normalt.
Vi snakker om skam, angst og følelsen av å falle utenfor fellesskapet man tidligere var en del av. Om hvordan man kan bli ekspert på å skjule at man sliter, samtidig som hele livet gradvis snevres inn av frykt, kontrollbehov og tanker som aldri får hvile.
Men dette er også en historie om å bygge seg opp igjen. Om å finne mening i nye roller. Om å oppdage at det å hjelpe andre mennesker kanskje også blir en måte å redde seg selv på.
Gjennom samtalen forteller Steinar åpent om årene der livet stoppet opp, om det å be om hjelp for første gang, og om hvordan små valg sakte kan føre et menneske tilbake til livet igjen. Fra isolasjon og panikkangst, til høyere utdanning, undervisning, internasjonalt arbeid og et liv der angsten fortsatt finnes – men ikke lenger styrer retningen.
Denne episoden handler om det mange aldri ser. Ikke det som skjer når det smeller, men det som skjer etterpå. Når man skal finne tilbake til seg selv.
Dette er siste del av serien med Steinar Vikholt.
","author_name":"Svenn Kellner"}