I Norge bruker rundt 780.000 mennesker kolesterolsenkende medisiner. Men omtrent halvparten av dem har aldri hatt kjent hjerte- og karsykdom. Så hvorfor behandles disse med medisiner?
Hvis du aldri har hatt hjerteinfarkt eller slag, men legen mener at kolesterolet ditt er for høyt eller at risikoen din er forhøyet – hvor mye kan du egentlig redusere risikoen ved å begynne med statiner? Og hvor stor er forskjellen mellom det som høres imponerende ut som relativ risikoreduksjon, og den faktiske – absolutte – gevinsten for den enkelte?
I denne episoden av Dr. Hexeberg ser vi nærmere på statinbehandling som forebygging hos mennesker uten kjent hjerte- og karsykdom. Vi går blant annet inn i tre sentrale studier: WOSCOPS, som undersøkte statinbehandling hos personer med høy risiko og høyt kolesterol, JUPITER, der deltakerne hadde relativt lave kolesterolverdier, men tegn til økt inflammasjon – og PREDIMED, som undersøkte effekten av middelhavskost sammenlignet med et mer fettredusert kosthold.
Hvor stor er egentlig gevinsten av statiner når du i utgangspunktet er frisk? Hvor mye betyr kolesteroltallet alene? Kan en person med høyt LDL likevel ha lav risiko – og kan en person med lavt LDL samtidig ha høy risiko?
Og ikke minst: Hva bør du vite før du eventuelt bestemmer deg for å ta kolesterolsenkende medisiner i mange år?
","author_name":"Zenario"}