17. mai er for mange en fest, men hva skjer når du ikke klarer å være med? Det er som om du står på utsiden av et vindu, ser inn, men ikke kan delta.
Det handler ikke om å være en dårlig far eller venn, men om å ta vare på seg selv når det er viktigst.
I dag er det ikke bare et fravær, men en påminnelse om at vi alle har våre kamper.
Kanskje er det også noe vakkert i den sårbarheten vi viser når vi ikke klarer å være \"normale\".
","author_name":"Lasse Amundsen"}