Trumps Russlandproblem. Og milliardærenes penger.
Fire uker før det amerikanske mellomvalget er det ikke lenger bare Representantenes hus som vekker oppsikt.
Også kampen om Senatet har fått et langt bredere geografisk kart enn mange ventet.
I Maine utfordrer demokraten Troy Jackson den republikanske senatoren Susan Collins. I Nebraska er den uavhengige kandidaten Dan Osborn med på å gjøre et tidligere komfortabelt republikansk landskap mer interessant. Og i Kansas og Texas viser nye valgmodeller en konkurranse som ser svært annerledes ut enn delstatenes presidentvalg i 2024.
Det er nettopp kontrasten vi skal undersøke.
Trump vant Nebraska med over 20 prosentpoeng, Kansas med 16 og Texas med nær 14 i 2024. Nå viser FLIPR-modellen langt mindre republikanske marginer i senatsvalgene – og i Texas til og med en modellert demokratisk ledelse.
Men en prognose er ikke et valgresultat. Og forskjellen mellom presidentvalg og senatsvalg kan være betydelig.
I Minnesota minner en ny måling oss dessuten om hvor lite som er avgjort. Demokraten Peggy Flanagan møter republikaneren Michele Tafoya, tidligere sportsreporter for NBC, i en konkurranse der kandidatene har svært forskjellige bakgrunner og velgerappeller.
Så til dagens hovedsak.
Donald Trump har et Russlandproblem.
Ikke bare i forholdet til Vladimir Putin og krigen i Ukraina.
Han har også et problem med den amerikanske opinionen.
Pew Research har målt betydelig skepsis til Russland og til presidentens håndtering av krigen. I mars svarte 66 prosent at de hadde liten eller ingen tillit til Trumps beslutninger om Russland–Ukraina-krigen. Bare 32 prosent uttrykte tillit.
Det mest interessante er utviklingen blant Republikanerne.
Også der har tilliten til Trumps håndtering falt, samtidig som flere beskriver Russland som en fiende av USA.
Det betyr ikke at republikanske velgere plutselig har blitt enige med Demokratene om Ukraina. Men det viser en mulig spenning mellom Trumps personlige diplomatiske tilnærming til Putin og holdningene til Russland i hans eget parti.
Hva betyr dette for amerikansk utenrikspolitikk – og for valgkampen?
Vi ser også mot Warszawa, der europeisk sikkerhet og Russlands krig mot Ukraina setter rammen for en stadig vanskeligere transatlantisk diskusjon.
Og så er det fredsprisen.
Trump har gjort sin egen fortjeneste av Nobels fredspris til en del av sin politiske fortelling. Men hva skjer når presidentens ønske om internasjonal anerkjennelse møter den langt vanskeligere virkeligheten i forhandlingene med Russland?
Vi tar diskusjonen videre med Janne Haaland Matlarys perspektiver på fredsprisen, diplomati og europeisk sikkerhet.
Så til pengene.
366 millioner dollar.
Elon Musk og hans politiske engasjement er blitt et av de tydeligste eksemplene på hvordan ekstrem privat rikdom kan omsettes til politisk innflytelse i USA.
Men forholdet mellom milliardærer og politisk makt handler ikke nødvendigvis bare om å få gjennomslag for egne ideer.
Det kan også handle om å beskytte eksisterende interesser, sikre tilgang og redusere risikoen for å havne på feil side av en mektig administrasjon.
Som den brutale formuleringen lyder:
Vi har ikke lenger «fuck-you money». Vi har «don't-hurt-me money».
Vi diskuterer hva denne endringen sier om forholdet mellom kapital og politisk makt.
Og Texas gir oss en påminnelse om en annen ressurs som brukes i moderne valgkamper: desinformasjon.
En viral historie hevdet at den demokratiske senatskandidaten James Talarico hadde vært innlagt ved en institusjon i Ohio. Associated Press undersøkte påstanden og fant dokumentasjon som motsa den.
Når et valg blir tett, kan også usanne historier bli politiske våpen.
Pluss ukas må-eller-moro: fengselsflytting, Florida og Nixon, en ransaking knyttet til Omar – og inntrykk fra sikkerhetsdiskusjonene i Warszawa.
Optimisten, Pessimisten og Realisten.
","author_name":"Gjermund Eriksen"}