{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/692026ee087c4173ab54bbed/6abf9741b06169dc7221cdd5?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"FredagsOptimisten: Flaming Duck og kapring av pengemakt","description":"<p>Det er lett å se på meningsmålingene fem uker før mellomvalget og begynne å diskutere hva som skjer dersom Donald Trump mister Representantenes hus.</p><p>Men kanskje er det viktigere å spørre hva som kan skje <strong>før</strong> valget.</p><p>Og hva Trump-administrasjonen allerede gjør for å sikre at viktige deler av presidentens politiske prosjekt fortsetter selv dersom maktbalansen i Washington endrer seg.</p><p>Først: Ukraina og Europa.</p><p>Trump-administrasjonen flytter over 52 millioner dollar i militær finansiering som Kongressen hadde bevilget til Ukraina, europeiske land berørt av Ukraina-krigen og partnere i Midtøsten. Pengene skal i stedet gå til Colombia, Ecuador, Panama og Peru.</p><p>Demokratiske ledere i Kongressens utenrikskomiteer mener omdisponeringen bryter med lovgivernes uttrykkelige vedtak. Utenriksdepartementet viser på sin side til administrasjonens nye prioritering av den vestlige halvkule.</p><p>Så til <strong>Flame Duck</strong>.</p><p>En lame duck er en politiker som fortsatt sitter med embetet, men som har mistet mye av sin reelle politiske makt fordi alle vet at slutten nærmer seg. Amerikanske presidenter har ofte opplevd elementer av dette mot slutten av andre periode – særlig når partiet deres mister kontroll over Kongressen.</p><p>Trump vil åpenbart unngå den skjebnen.</p><p>Og rundt ham finnes en administrasjon – med blant andre Stephen Miller og Russ Vought som sentrale maktaktører – som har brukt den andre perioden til å utfordre gamle forestillinger om hvor presidentens makt slutter og Kongressens begynner.</p><p>I dag handler det om kanskje det viktigste maktmiddelet av alle:</p><p><strong>Pengene.</strong></p><p>Trump-administrasjonen har kansellert, frosset, forsinket eller på andre måter forstyrret føderale tilskudd for opptil 177 milliarder dollar siden januar 2025, ifølge en kartlegging fra States United Democracy Center og Grant Witness. isk og politisk motstand.</p><p><br></p><p>Kontrollen over når og hvordan penger Kongressen allerede har bevilget faktisk blir utbetalt.</p><p>Det er en gammel amerikansk konstitusjonell konflikt i ny og langt større skala.</p><p>Samtidig har Republikanerne sørget for store flerårige bevilgninger til immigrasjonspolitikken. Secure America Act er eksplisitt konstruert for å finansiere ICE og grensemyndighetene gjennom 2029. Det betyr at deler av Trumps kanskje viktigste innenrikspolitiske prosjekt er finansiert langt forbi mellomvalget – og inn i den neste presidentperioden.</p><p>Og så er det tollpengene.</p><p>Høyesterett satte grenser for Trumps tollregime. I et nytt intervju med TIME raser presidenten mot at innkrevde penger må betales tilbake. Han omtaler mottakerne som mennesker og selskaper som var «enemies of ours», og sier selv at hundrevis av milliarder står på spill.</p><p>Det gir oss et større spørsmål:</p><p><strong>Hva gjør en president som frykter å miste politisk handlingsrom?</strong></p><p>Forsøker han bare å vinne neste valg – eller forsøker han å gjøre deler av politikken vanskelig å reversere uansett hvem som vinner?</p><p>Før alvoret skal vi naturligvis også gjennom fredagens obligatoriske avdeling for ting man både må og absolutt ikke trenger å vite.</p><p>Donald Trump sier Secret Service har foreslått å rive Det ovale kontor og bygge et sikrere et. Trump sier nei. Han vil bevare rommet – etter selv å ha gjennomført betydelige endringer andre steder i Det hvite hus.</p><p>Til slutt: Optimisten.</p><p>Trump gjorde det historisk godt blant unge velgere for en republikansk presidentkandidat i 2024.</p><p>Nå har bildet snudd dramatisk.</p><p>CNNs Harry Enten viser at Trumps netto oppslutning blant amerikanere under 30 har falt fra minus 7 til minus 47. På økonomien er bevegelsen enda større: fra en fordel på 11 prosentpoeng mot Kamala Harris i 2024 til netto minus 62 i dag. Og i spørsmålet om hvilket parti unge ønsker å sende til Kongressen, leder Demokratene med 33 prosentpoeng blant 18–29-åringene.</p><p>Det avgjør ikke mellomvalget. Unge amerikanere må også faktisk møte opp.</p><p>Men det forteller oss at en generasjon som så ut til å være på vei mot Republikanerne for bare to år siden, nå beveger seg kraftig i motsatt retning.</p>","author_name":"Gjermund Eriksen"}