Trump har pengene på sin side i mellomvalget. Demokratene har flere av de andre signalene. Om ufine alaskanere iflg New York Times er ufine alaskanere for alaskanere?
Mandag morgen, og vi gjør noe nytt: Mandagsoptimisten. En kortere gjennomgang av fortellingene som formet helgen – og som kan være verdt å følge når uka begynner.
Først til Alaska, der vi lanserer en geopolitisk teori som kanskje burde vært lansert for lenge siden: Alaska-folk er amerikanernes nordlendinger.
Demokraten Mary Peltola utfordrer republikaneren Dan Sullivan i et tett fulgt senatsvalg. Nå har en New York Times-reportasje satt søkelyset på tidligere medarbeideres påstander om Peltolas temperament, språkbruk og behandling av ansatte. Kampanjen har bestridt at det finnes et mønster av mishandling. Men saken reiser også et mer interessant spørsmål: Er høflighet, respektabilitet og pent språk egentlig det samme som karakter – og vurderer vi menn og kvinner etter samme målestokk?
Så til Iran, der helgens diplomati ble merkeligere. Donald Trump avviste et iransk forslag, samtidig som han sier han forventer videre kontakt. Iran sier på sin side at nye samtaler ikke er planlagt. Hvordan kan en president som ønsker en avtale samtidig si nei når muligheten for forhandling faktisk oppstår? Og hva forteller det om Trumps forhandlingsstrategi?
Derfra til mellomvalget – og ukas kanskje viktigste politiske paradoks: penger mot entusiasme.
Republikanske grupper hadde innen 23. september brukt mer enn 450 millioner dollar, over dobbelt så mye som Demokratene. Likevel har valgkartet til Representantenes hus beveget seg i Demokratisk retning. Cook Political Report flyttet fredag 15 valgkretser i den retningen; 17 republikansk-kontrollerte seter befinner seg nå i Toss Up-kategorien, mot fem demokratisk-kontrollerte.
Det finnes flere interessante signaler under overflaten: hvem som går av med pensjon, hvem som offentliggjør interne meningsmålinger, hvem kandidatene selv klarer å hente penger fra – og hvor Republikanerne plutselig må bruke ressurser. Til og med Kansas har begynt å dukke opp i den diskusjonen.
Ingen av disse indikatorene avgjør et valg alene. Men samlet forteller de oss mye om hva begge partier tror de neste ukene kommer til å handle om.
Og så litt Kina-staffasje. For etter Xi Jinpings USA-besøk finnes det også en annen fortelling enn den vanlige om en uunngåelig amerikansk-kinesisk konfrontasjon: tollreduksjoner, samtaler om kunstig intelligens – og til og med nye pandaer på vei til USA.
Pluss Trumps «Love Me»-reklame, som viser seg å være enda mer bemerkelsesverdig enn vi først trodde: Den Trump-sentrerte reklamen ble betalt av amerikanske skattebetalere. Det hvite hus kaller den en offentlig informasjonskampanje. Kritikere – også utenfor Demokratene – spør om staten dermed har beveget seg over en ny grense.
Det er mandag. Vi prøver å finne ut hva som faktisk betyr noe før alle andre begynner å rope.
Mandagsoptimisten – fra Optimisten, Pessimisten og Realisten.
","author_name":"Gjermund Eriksen"}