Tre store saker denne uken – og alle handler på hver sin måte om hvem som får definere virkeligheten når politikk, sikkerhet og frykt møtes.
Vi begynner i USA. En ny avgjørelse i Høyesterett gir Trump-administrasjonen større spillerom i kampen om amerikanske valgregler. Hva betyr den egentlig – juridisk og politisk – og kan den få betydning når USA går inn i neste valg? Vi rekker også innom en mildt sagt oppsiktsvekkende milliardhistorie fra Texas og en Trump-reklamefilm som fortjener nærmere inspeksjon.
Så til Ukraina. Zelenskyj sier at Ukraina har fått grønt lys til å produsere Patriot-missiler. Samtidig kommer det rapporter om amerikanske etterretningsadvarsler om at Russland kan bruke skip og droner til operasjoner mot mål i Sør-Europa.
Men hvor alvorlig er trusselen – og hvordan skal vi snakke om den?
For det finnes en viktig forskjell mellom å advare om en reell sikkerhetsrisiko og å bygge et trusselbilde som blir større enn kunnskapsgrunnlaget tillater. Polen, Baltikum, Tyskland og andre europeiske land har konkrete erfaringer med russisk hybridaktivitet og sikkerhetshendelser. Men hva skjer når etterretning, politikk og kommunikasjon glir over i hverandre? Hvem tjener på frykten – og når blir nødvendig beredskap til skrekkpropaganda?
Til slutt drar vi til Israel. Realisten er på vei dit, samtidig som landet nærmer seg et valg som kan få betydning langt utenfor Israels egne grenser.
Etter Netanyahus tale under FN-uken spør vi hvordan Israels posisjon i verden faktisk har forandret seg – særlig utenfor USA. Hva står på spill i valget for israelerne selv? Og minst like viktig: Hva står på spill for palestinerne, og for muligheten til å få slutt på krig, overgrep og en konflikt som stadig flere mener ikke kan fortsette på dagens premisser?
Også kulturen forteller oss at noe har flyttet seg. Kontroversen rundt Macklemore og Ed Sheerans USA-turné viser hvor eksplosivt «Free Palestine» fortsatt kan være – men også hvordan publikums forventninger og grensene for hva artister kan si, er i bevegelse.
Og i Michigan har senatskandidat Abdul El-Sayed en lang samtale med Ezra Klein om et spørsmål El-Sayed stadig møter som muslimsk amerikaner med egyptisk far: Hvorfor forventes det at han skal begynne intervjuer med å svare på om han støtter Israels eksistens?
Det leder til et større spørsmål enn én stats- eller tostatsløsningen: Hvem skal bestemme hvordan en fremtidig politisk orden ser ut – og hvilke krav bør resten av verden stille til prosessen?
USA, Ukraina, Russland, Israel og Palestina. Pluss litt kino før rulleteksten.
Optimisten, Pessimisten og Realisten er tilbake.
","author_name":"Gjermund Eriksen"}