Hvor langt er Vladimir Putin villig til å gå for å teste NATO – og hva skjer dersom han oppdager at alliansen ikke består testen?
Knut Hauge er tilbake. Han har vært en av Norges mest sentrale sikkerhetspolitiske diplomater gjennom fire tiår, blant annet som ambassadør i Moskva, Norges faste representant til NATO og ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet. Med andre ord: Når vi andre har lest om forholdet mellom Russland og Vesten, har Hauge i lange perioder sittet i rommene der forholdet faktisk ble håndtert.
I første del ser vi på det som skjer nå. Amerikanske advarsler har aktualisert spørsmålet om Putin kan være villig til å stressteste NATO gjennom hybride operasjoner eller begrensede provokasjoner. Men hvorfor skulle han ta en så enorm risiko?
En mulig gevinst er ubehagelig stor: Hvis Russland kan demonstrere at NATO-landene nøler, at Europa splittes eller – aller viktigst – at USA ikke stiller opp når det virkelig gjelder, kan Putin oppnå mye uten å måtte vinne en tradisjonell krig. Problemet er selvfølgelig at når atommakter begynner å «teste» hverandre, er stresstest en vesentlig hyggeligere metafor enn virkeligheten den beskriver.
Så spør vi Hauge: Hva kan faktisk gjøres i kulissene for å redusere risikoen? Hvordan kommuniserer man røde linjer uten samtidig å låse seg fast? Og med alle nødvendige forbehold: Hvis Putin skulle teste NATO – hvordan kunne det sett ut, og når ville risikoen vært størst?
Deretter spoler vi tilbake.
For hvordan ble Vladimir Putin egentlig Vladimir Putin?
Med utgangspunkt i Mikhail Fishmans «The Successor», Hauges egne år i Russland og hans møter med landets ledelse går vi inn i perioden fra KGB og Sovjetunionens sammenbrudd til Putins vei mot presidentembetet.
Og her dukker det opp en Putin som ikke alltid ligner den historiske hovedpersonen vi kjenner i dag: mellomlederen, opportunisten, den politiske birollen – og etter hvert mannen som lærer seg å navigere et russisk maktsystem der posisjoner kan være langt mindre solide enn de ser ut utenfra.
Vi snakker om terrorismens betydning for Putins vei til toppen, Russlands reaksjon på 11. september og hvordan den globale krigen mot terror påvirket forholdet mellom Moskva og Vesten.
Og så kommer det store spørsmålet: Hva er egentlig den beste nøkkelen til Putin? Er han først og fremst imperialist? Et produkt av KGB? En opportunist med et usedvanlig utviklet instinkt for makt? Eller må vi forstå systemet rundt ham før vi kan forstå mannen selv?
Hva står øverst på Putins prioriteringsliste? Hva frykter han mest? Og hvilke feilslutninger om både Putin og Trump irriterer en tidligere Moskva- og NATO-ambassadør aller mest?
Vi avslutter selvfølgelig på eneste forsvarlige måte etter en lang samtale om hybridkrig, autoritær makt og geopolitisk risiko:
Med grunner til optimisme.
","author_name":"Gjermund Eriksen"}