onald Trump kommer inn i det østeuropeiske sjakkspillet omtrent som en bowlingkule. Fire år etter Russlands fullskala invasjon av Ukraina er USA fortsatt den viktigste eksterne aktøren i krigen – men langt mindre forutsigbar enn før.
Hva vil Trump egentlig oppnå? Fred, en avtale, økonomiske gevinster, et bedre forhold til Russland – eller først og fremst en seier han selv kan eie?
Knut Hauge er tilbake. Han har vært en av Norges mest sentrale sikkerhetspolitiske diplomatene gjennom fire tiår, blant annet som ambassadør i Moskva og Norges faste representant til NATO i de første årene etter Russlands annektering av Krim. Han har dermed sett både Putin og den transatlantiske alliansen på nært hold – før, under og etter Trumps inntog i amerikansk politikk.
Denne gangen handler samtalen om USA.
Vi forsøker å forstå amerikansk Ukraina-politikk ved inngangen til høsten 2026: våpenstøtten, sanksjonene mot Russland, dragkampen i Kongressen og spørsmålet om hvor mye press Trump faktisk er villig til å legge på Vladimir Putin.
Samtidig har krigen og konfrontasjonen med Iran gitt Washington enda et strategisk problem. Amerikanske våpen, militære ressurser og politisk oppmerksomhet skal fordeles mellom flere konflikter samtidig. Det påvirker ikke bare USA, men også regnestykkene i Moskva og Kyiv.
Hvordan fungerer dette nye triangelet mellom Trump, Putin og Volodymyr Zelenskyj? Zelenskyj forsøker å gjøre forbindelsene mellom Russland og Iran relevante for Trumps egen forståelse av amerikanske interesser. Putin må på sin side forsøke å lese en amerikansk president som både har ønsket et annet forhold til Russland og samtidig kan bli en langt farligere motstander dersom han mener Kreml står i veien for hans egen politiske seier.
Vi diskuterer også kritikken av Trump-administrasjonens linje: Har periodene med redusert amerikansk støtte gjort Ukraina svakere og gitt Putin grunn til å tro at han kan vente Vesten ut? Eller undervurderer denne analysen Trumps vilje til å skifte kurs når forhandlinger ikke gir resultatene han ønsker?
Og så kommer amerikansk innenrikspolitikk. Dersom Demokratene gjør et sterkt mellomvalg, hvor mye kan Kongressen egentlig endre? Amerikansk støtte til Ukraina har fortsatt en tverrpolitisk dimensjon, samtidig som presidenten har betydelig kontroll over hvordan amerikansk makt faktisk brukes.
Bak det hele ligger et større spørsmål om USAs rolle i verden.
Er Trump i ferd med å rive opp den transatlantiske ordenen USA selv bygget etter andre verdenskrig – eller tvinger han europeerne til å ta et ansvar de altfor lenge har overlatt til Washington?
En samtale om Trump, Putin og Zelenskyj, om NATO og amerikansk makt – og om forskjellen mellom det lederne sier, det de ønsker, og det de faktisk er i stand til å gjøre.
","author_name":"Gjermund Eriksen"}