{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/692026ee087c4173ab54bbed/6a258e07a2db34bb89d3a50e?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"EKSTRAEPISODE: KORT: Den amerikanske drømmen om et splittet Europa","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/692026ee087c4173ab54bbed/1780847062797-debe4994-3d78-49c2-95ce-1600b1a2df47.jpeg?height=200","description":"<p>Kampen om Europas sjel Når alliert-minne blir kulturkrig og den amerikanske maga-drømmen er å splitte Europa i små autoritære nasjonalistiske stater. </p><p>Hegseth, Vance og eksporten av amerikansk grievance-politikk</p><p><br></p><p>I denne ekstrapoden tar vi for oss en bemerkelsesverdig utvikling i forholdet mellom USA og Europa: Hvordan ledende skikkelser i Trump-bevegelsen i stadig større grad bruker Europa som arena for amerikansk kulturkrig.</p><p>Utgangspunktet er Pete Hegseths omstridte tale under markeringen av D-dagen, der han advarte mot det han beskrev som en «sivilisatorisk trussel» fra migrasjon og ideologiske strømninger. For mange europeiske ledere og kommentatorer ble dette oppfattet som et normbrudd: D-dagen har tradisjonelt vært et samlende minne om alliert samarbeid, demokratiets forsvar og felles kamp mot totalitarisme. Hva skjer når et av Vestens sterkeste historiske symboler brukes som våpen i samtidens kulturkriger?</p><p>Vi diskuterer hvorfor reaksjonene i Europa har vært så sterke, hvordan historiske minnesteder og markeringer stadig oftere blir politiske slagmarker, og hvorfor D-dagen har en helt spesiell plass i den transatlantiske fortellingen.</p><p>Deretter vender vi oss mot visepresident JD Vance og hans gjentatte angrep på europeiske regjeringer. Fra München-talen til den mye omtalte Henry Nowak-saken i Storbritannia undersøker vi hvordan Vance bygger en fortelling om et Europa styrt av eliter som har mistet kontakt med befolkningen, ikke beskytter sine borgere og ikke lenger forsvarer grunnleggende friheter.</p><p>Men stemmer historien med virkeligheten? Vi ser nærmere på kriminalitetsutviklingen i Storbritannia, den omfattende debatten om knivvold og hvorfor statistikken gir et langt mer nyansert bilde enn det politiske utspill ofte antyder. Storbritannia har reelle utfordringer knyttet til voldskriminalitet, men landet er fortsatt blant de tryggere samfunnene i den vestlige verden når man måler dødelig vold.</p><p>Til slutt går vi inn i fenomenet som ofte omtales som «grievance politics» – en politisk strategi som bygger på opplevelser av tap, frykt, mistillit og kulturell uro. Hvorfor er slike fortellinger så effektive? Hva skjer når enkelthendelser blir symboler på nasjonal tilbakegang? Og er målet å vinne politiske argumenter – eller å gjøre kompromiss og felles virkelighetsforståelse stadig vanskeligere?</p><p>En samtale om historie, identitet, makt og den voksende kulturkrigen mellom Amerika og Europa.</p>","author_name":"Gjermund Eriksen"}