rigen mellom USA og Iran er i ferd med å bli større – og mer komplisert. I denne episoden ser vi på hvorfor Iran kan bli militært presset uten at regimet nødvendigvis kollapser. Den islamske republikken er i stor grad konstruert for å overleve kriser: et desentralisert nettverk av militser, sterke etterretningstjenester og et politisk system som ikke faller sammen selv om enkeltpersoner forsvinner. Samtidig vurderer amerikanske miljøer om kurdiske aktører kan trekkes inn i konflikten – noe som potensielt kan åpne en ny front. Vi diskuterer også andre mulige eskaleringspunkter: Hizbollah i Libanon, Hormuzstredet og Tyrkias rolle.
Hva gjør Norge når slike konflikter eskalerer? Vi ser nærmere på hvorfor Utenriksdepartementet etablerer krisestab, hvorfor norske team sendes til Gulf-statene – og hvordan diplomatiske forbindelser til Iran faktisk fungerer i praksis.
I USA reiser konflikten også et gammelt spørsmål: hvem bestemmer egentlig når landet går til krig? Kongressens krigsfullmakter har vært under press siden «War on Terror», og debatten er tilbake.
Samtidig oppstår en uventet splittelse i MAGA-bevegelsen. Flere av Trumps mest innflytelsesrike støttespillere – fra Tucker Carlson til Megyn Kelly – reagerer på Iran-linjen. Er dette bare en kortvarig uenighet, eller et tegn på et dypere brudd mellom Trump og deler av hans egen bevegelse?
Til slutt vender vi blikket mot Texas. Republikanernes primærvalg preges av en hard maktkamp mellom Ken Paxton og John Cornyn – mens demokratene mobiliserer i et omfang vi ikke har sett på to tiår. For første gang siden 2002 møter flere demokrater enn republikanere opp i primærvalg i delstaten.
Men først: rekordhøy pengebruk i amerikansk valgkamp, spørsmål rundt Kristi Noem – og Ungarns rolle i striden om nye lån til Ukraina.
","author_name":"Gjermund Eriksen"}