Torbjørn Jagland har hatt ledervervet i den mest prestisjefylte prisen og anerkjennelsen i planetens historie. Hvordan har den tilliten vært håndtert?
Epstein Explained fortsetter – og nye funn dukker opp nærmest daglig.
I denne episoden tar vi for oss et dokument vi har fått tilsendt fra kilder vi stoler på - i fra Epstein-files. Det virker ikke omtalt i norske medier foreløpig, eller internasjonale, fordi navnet Torbjørn Jagland står ikke eksplisitt i teksten – men det er uomtvistelig at det er Nobelkomiteens leder som omtales, og hva han ifølge Jeffrey Epstein skal ha fortalt. I en e-post fra mai 2012 til en fransk Oscar-vinnende regissør skriver Epstein at han har fått signaler fra lederen av Nobelkomiteen om at man «leter etter noen å gi fredsprisen til for Internet». Hva betyr dette? Er det løst skryt fra en notorisk name-dropper – eller peker det mot en samtale som aldri burde funnet sted?
Vi diskuterer hva vi vet, hva vi ikke vet, og hvilke forbehold som må tas. Samtidig stiller vi det prinsipielle spørsmålet: Har en leder av en institusjon som skal være fullstendig uangripelig, krysset etiske grenser bare ved å ha denne typen kontakt?
Nobelkomiteens arbeid er underlagt 50 års hemmelighold. Overveielsene skal være utilgjengelige og umulige å påvirke. Nettopp derfor er selv antydninger om uformelle samtaler med en mann som allerede i 2008–2011 var massivt omtalt i amerikansk presse for alvorlige overgrep, av betydning.
Vi går også inn i relasjonen mellom Jagland og Epstein i årene etter 2012, planlagt privat reise i 2014, påstander om opphold i Florida, og e-poster omtalt av NRK om betaling av utgifter. Hva er dokumentert? Hva er påstander? Og hvordan står Norges rolle seg sammenlignet med andre lands håndtering av Epstein-avsløringene?
Til slutt diskuterer vi hva dette sier om Nobels fredspris som global maktfaktor – illustrert ved Donald Trumps syn på prisen, og hvorfor den fortsatt har en unik symbolsk kraft i internasjonal politikk.
Dette er en førsterespons på et nytt faktafragment – nøktern, kildekritisk og prinsipiell. For i saker som dette er det ikke bare enkeltpersoner som står på spill, men tilliten til institusjoner som er større enn dem selv. Og hvor denne adferden Jagland fremviser i dokumenter som er publisert - er et stort massivt unntak.