Hva er bra kvalitet i software? Hva er bra nok kvalitet? Endres betydningen kvalitet med AI?
Tobias K. Torrissen har brukt over 25 år på å bygge, forvalte, og i de siste årene også vurdere programvare i noen av Norges største organisasjoner. Problemene han finner skyldes sjelden inkompetanse. Problemene knytter seg oftere til at arkitekturen er valgt fordi den er på moten, og ikke fordi den passer til forretningens behov. Joda, vi er flokkdyr, også når det kommer til arkitekturvalg.
Disse motene skapes blant annet på softwarekonferanser. Tobias var med under oppstarten av JavaZone, ledet programkomiteen i de første formative årene, og har sett konferansen vokse fra en kjeller på Chateau Neuf til det som i dag er en av verdens største Java-konferanser med 3500 deltagere hvert år.
Han har sett på nært hold hvordan konferanser og fagfellesskap løfter en hel bransje, men også hvordan de skaper motebølger. Når alle skal gjøre microservices, Kotlin og eventsourcing, er det ikke fordi alle virksomheter ligner, men fordi vi liker å gå i fagfellesskaplig flokk.
For software vi skal leve med er den viktigste kvalitetsegenskapen at den lar seg vedlikeholde over tid. Ikke at den er vakker. Ikke clever, men obvious. Vi diskuterer om dette fortsatt gjelder, nå som agentisk AI ender hvordan vi skriver koden. Agentisk AI gjør at kode blir billig å produsere, men spørsmålet om kvalitet forsvinner ikke. Vi snakker om tre leire: 1) de som lukker øynene og håper at denne AI går over, 2) de som vil temme AI-en med god arkitektur og solide praksiser, og 3) de som er helfrelst på vibe-koding.
Forskningen er tydelig: team med gode engineering-praksiser får et produktivitetsløft. Resten får mer kaos. Men AI gir oss også noe uventet tilbake. Når du må forklare en språkmodell hvilken arkitektur du vil ha, kan du ikke lene deg på intuisjon. Du må sette ord på det du alltid har visst. Og det tvinger frem de designdiskusjonene vi egentlig alltid burde hatt.
Ting vi snakker om underveis: