{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/68cd3607146cfd1a65061cb9/6ad5de11b3fd74c05a5f52af?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"– Teknologikappløpet drives av både håp og frykt","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/68cd3607146cfd1a65061cb9/1792408999531-f26a4346-148c-4214-9301-6b86f6f75c25.jpeg?height=200","description":"<p>Kunstig intelligens, autonome systemer og bioteknologi endrer hva militærmakt er. Men kappløpet handler like mye om politikk, organisering og utholdenhet som om teknologien selv.</p><p><br></p><p>Begreper som «militærteknologisk innovasjon» og «teknologisk kappløp» kan fort virke store og abstrakte. Seniorforsker Ragnhild Siedler leder prosjektet «Kinas militærteknologiske innovasjon: Sivile bidrag til militær makt», som FFI gjør på oppdrag fra Forsvarsdepartementet og i samarbeid med førsteamanuensis og Kina-spesialist Martin Kossa ved Nord Universitet. Målet er å hjelpe dem som utvikler og gjennomfører sikkerhetspolitikk, til å se teknologi, operasjonskonsepter og innovasjonsprosesser i sammenheng. Hun mener begrepene blir lettere å forholde seg til når man ser hvordan delene henger sammen.</p>","author_name":"Forsvarets forskningsinstitutt"}