{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/689371ce86fca13628a92b8e/6abf6fddb06169dc72120763?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"Klaus Mohn og slutten på norsk olje","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/689371ce86fca13628a92b8e/1790930049518-b44699f9-a440-44a5-b24b-b24c9206ab0e.jpeg?height=200","description":"<p><strong>Klaus Mohn er samfunnsøkonom, tildigare sjefsøkonom i Statoil, og rektor ved Universitetet i Stavanger. Han har argumentert tydelig for at norsk petroleumssektor må gå inn i aftenrøden. &quot;Eg har ikkje begeistringsplikt&quot; seier Mohn. Det er både moralske og økonomiske grunnar til å starte omstillinga vekk frå norsk olje og gass. </strong></p><p><br></p><p>Noko av det aller mest kompliserte i norsk miljødebatt er kva rolle petroleumssektoren skal spele i norsk miljøpolitikk.</p><p>Vår mest innbringande næring er også den som bidreg mest til globale CO2-utslepp.</p><p>Samstundes så skjer stort sett alle utsleppa utanfor norge, og er difor, etter parisavtalen, ikkje ein del av norsk utsleppsregnskap.</p><p>Skulle Norge redusere eksporten sin av gass, så argumenterer mange for at det paradoksalt nok kan føre til auka utslepp - ettersom det kan føre til meir bruk av kolkraft.</p><p>Og ikkje minst er Norge ein stabil og demokratisk leverandør av gass til eit europa som tidligare har kjøpt gass av russland.</p><p>Difor er det eit fleirtal i stortinget, godt backa opp av ein stor næringssektor så vel som arbeidslivsorganisasjonar, som ønsker framleis utvikling av norsk sokkel</p><p>Inkludert nordområda med sin sårbare natur og risiko for russisk påverknad.</p><p>Til tross for at EU sjølv ønsker eit moratorie på utvinning i desse områda.</p><p>Det er i det heile fristande for ein som er miljøengasjert å gå rett i krigen - mot “fossilpartia” og den store oljebransjen.</p><p>Men faktum er at norsk petroleumsindustri står for svært lite av verdas globale CO2-utslepp - omtrent 1.3% totalt i Norge og utlandet samla.</p><p>Samtidig som den er ei svært viktig næring for norge, norsk næringsliv, og norske arbeidsplassar.</p><p>Eg synest difor at det ikkje er så enkelt.</p><p>Og difor er eg svært glad for dagens gjest</p><p>Rektor ved Universitetet i Stavanger, Klaus Mohn</p><p>Han har vore ein av dei viktigaste stemmene innan debatten kring framtida til norsk sokkel</p><p>Samfunnsøkonom, tidligare sjefsøkonom i Statoil, og medlem i omstillingskommisjonen.</p><p>Han forklarar meg i denne samtalen kvifor han har vore heilt tydelig på at aftenrøden er i gang på norsk sokkel.</p><p>Vi må bu oss på slutten av det norske oljeeventyret.</p><p>God lytting!</p><p><br></p><p>I &quot;ord for dagen&quot; oppsummerer eg kva samtalen med Mohn har å seie for retninga på norsk klimapolitikk. Det store spørsmålet for eit lite land som norge er kva moglegheiter vi har, i ein situasjon som eigentlig er &quot;alle mann på dekk&quot; for å få ned klimagassutsleppa. Då er det klart, meiner eg, at Norge må bruke sine ressursar på å støtte Europa i si grøne omlegging. Og det vil seie at vi må spele på lag med deira energiomlegging - ikkje motarbeide den slik vi gjer no. For kva er alternativet? Kor lenge er det verdt det å rasere natur og klima for å opprettholde dagens samfunnsmodell?</p><p><br></p><p>Foto: Universitetet i Stavanger</p>","author_name":"KRISTIAN STARHEIM"}