EUs kvotesystem (ETS) regnes som grunnmuren i EUs klimapolitikk.
17. juli 2026 foreslo EU-kommisjonen omfattende endringer i kvotesystemet. Disse endringene handler blant annet om hvor mange kvoter som skal være tilgjengelig - og hvor lenge. De handler om industriens tilgang på gratiskvoter. De handler om hva inntektene fra salg av kvoter kan brukes på og de handler om hvordan kvoter for karbonfjerning også skal inkluderes i systemet.
Nå er det Europaparlamentet og medlemslandene (Rådet) som først hver for seg - og så i fellesskap skal komme til enighet.
I Europaparlamentet er det politikere ytterst til høyre som mener at klimamål er symbolpolitikk og som gjerne hadde kastet mesteparten av klimapolitikken på skraphaugen.
Samtidig spør politikere på venstresiden om EU - etter en sommer med ekstremvarme, tørke og skogbranner - virkelig skal redusere ambisjonsnivået.
– Hvordan forhandlingene om kvotesystemet lander, legger premisset for resten av EUs klimapolitikk, forteller Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.
","author_name":"Energi og Klima"}