Hvordan endrer følelsen av koden seg når du endrer modus? Hvor forskjellig opplevelse har du av kode når du jobber i den sammenlignet med når du kun leser den? Hvordan blir utfordringen med å holde kontroll på de store linjene i en kosebase annerledes når du ikke lengre forholder deg til koden dag til dag, men bare blir eksponert for den i PRs? Hvilken rolle har arkitektur i et moderne autonomt team? Når må du bytte kodemodus? Vi kjører drøfting.
","author_name":"Mikael Brevik & Stian Veum Møllersen"}