Denne kilden er en terapeutisk eventyrfortelling som bruker et eiketre som metafor for menneskelig selvaksept. Teksten utforsker hvordan vi ofte skammer oss over vår egen fortid og indre sår, på samme måte som treet misliker sine ujevne røtter. Gjennom en dialog med jorden og en ugle lærer treet at disse skjulte delene er selve fundamentet for dets styrke og vekst. Budskapet oppfordrer leseren til å omfavne sine egne livserfaringer som nødvendige forutsetninger for personlig utvikling. Ved å takke sine egne «røtter», kan man endelig finne ro og stolthet i sin egen historie
","author_name":"Elsa Annikki Knudsen"}