{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/67804607793854daaed71710/69b7313b19edd9d9c9c6adaa?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"Kyle Alessandro: \"Fansen ser om jeg har det bra, før jeg vet det selv.\"","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/67804607793854daaed71710/1773609993882-89d91b63-b078-423f-802d-284c0ac5b81e.jpeg?height=200","description":"<p>Noen ganger ringer telefonen én siste gang.</p><p> Og hvis du ikke tar den, får du aldri vite hva som skulle blitt sagt.</p><p>Det er nettopp det den nye sangen til Kyle Alessandro, <em>Rosary</em>, handler om – øyeblikket han oppdaget at bestemoren hadde ringt ham før hun døde.</p><p>Ukens gjest er Kyle Alessandro – artisten som vant Melodi Grand Prix og tok Norge til Eurovision Song Contest med låta <em>Lighter</em>. En låt inspirert av morens kamp mot kreft, etter at familien fikk beskjed om at hun kanskje bare hadde seks måneder igjen å leve.</p><p>I denne episoden snakker vi om hvordan fansen hans ofte ser på ansiktet hans om han er glad eller ikke, hvorfor han lenge undertrykte følelsene sine – og hvordan musikk etter hvert ble stedet hvor han faktisk begynte å si ting høyt.</p><p>Vi snakker også om møter med fans over hele Europa, hvorfor det faktisk er lov å nøye seg med 98 %, og hvordan det er å være et slags one-man-band i sitt eget kreative univers.</p><p>Og ja – det blir også en prank call.</p>","author_name":"Mathilde Ullum & Acast"}