Idag har vi to gjester - fra hver sin side av scenekanten som skal
drøfte: Hvem eier sannheten, i hermetegn, om hva som er godt teater for
barn og unge – og spesielt de minste?
Er det barnet i salens respons som er avgjørende for om produksjonen er
bra, eller den voksne kritikeren med all sin faglige kompetanse? Kan en
voksen koble seg på et barnesinn og innta et barneperspektiv? Er
tindrende barneøyne eller urolige barne-romper på stolen det som avgjør
om opplevelsen har truffet barnepublikummet? Og hva med de aller minste?
Hvem eier sannheten?
Og hva med de på scenen? Hva skal til for å skape godt innhold og form
for de minste? Hvor mye farger, bevegelse, musikk og galskap må til? Kan
det lavmælte fenge? Og hva med narrativet; må det hentes fra barnets
verden? Det gjenkjennelige? Eller er det som ikke resonnerer i et barns
erfaring trygt å vise frem? Hvor langt har vi kommet fra trygge gode
Labbetuss og klassiske Hakkebakkeskogenscener på 1970- og 80-tallet? Vil
en to-åring elske det innovative? Blir scenerom nærmeste en visuell
installasjon med performance-aktører snarere enn den klassiske
scenen-kulissen med replikker og skuespillere? Og er egentlig teater for
de minste så nytt idag – eller har dette faktisk eksistert i mange tiår?
Gjestene er: Førstelektor i drama og scenekunstanmelder Hedda Fredly som
blant annet underviser barnehagelærerstudenter i estetiske fag, og
kunstner og regissør Ellen Martha Jerstad som har produsert av flere
forestillinger for barn, senest Unison puls 2024 for de aller minste
menneskene.
","author_name":"Periskop"}