Mathiesen driver firmaet Etterforsker1, med 16 ansatte spanere og etterforskere som jobber over hele Norge. Som IT-spesialist har han gått grundig gjennom anklagene mot Lillian – og det han har avdekket reiser alvorlige spørsmål.
Lillian er blant annet anklaget for å ha opprettet en falsk e-postadresse i datterens navn og utgitt seg for å være henne for å få innsyn i dokumenter knyttet til et besøksforbud. Dette besøksforbudet er ilagt av barnevernet i samarbeid med politiet og gjelder kontakt mellom barna og deres egne besteforeldre – personer barna har hatt nær tilknytning til hele livet og som barna selv ønsker kontakt med.
Men anklagen gir ikke mening. Lillian kunne enkelt fått innsyn gjennom kontakt med sine foreldrene, som selv er part i saken. Det finnes ingen subjektiv motivasjon.
Gjennom tekniske undersøkelser har Mathiesen avdekket at e-postkontoen som ble opprettet ble verifisert med et telefonnummer. Dette nummeret tilhører ikke Lillian – men datteren.
Samtidig har fostermor, som er samboer med barnas far og altså har mottatt betaling som fosterforelder til Lillians barn, hatt tilgang til et tvillingkort til datterens telefon. Det innebærer tilgang til både inn- og utgående kommunikasjon.
Det er også fostermoren som har politianmeldt Lillian – en anmeldelse som har ført til at Lillian nå har sittet 16 uker i varetekt. Tirsdag 24. mars ber påtalemyndigheten om ytterligere fire uker.
Spørsmålet er derfor: Kan det være den samme personen som har anmeldt Lillian, som selv står bak opprettelsen av en falsk e-postkonto i datterens navn? Eller er det datteren selv som har bedt om innsyn? Hvorfor har ikke påtalemyndigheten avklart dette forholdet umiddelbart etter at varetektsfengslingen startet for 16 uker siden?
Hvis det er fostermoren som står bak opprettelsen av denne e-postkontoen, kan det dreie seg om en alvorlig straffbar handling med en øvre strafferamme på opptil 10 års fengsel.