# 50 Psykedelisk terapi x Tanketokt 13: Heltereisen del 1: Kallet til eventyret og vegring av kallet
Episode 1 av en serie om likhetstrekk mellom psykedelisk terapi og heltereisen. Inspirasjonen min til å lage en serie om likhetstrekk mellom heltereisen og psykedelisk terapi kommer av psykolog Eirik Paulsbergs fokus på heltereisen. Her er en episode av podcasten hans der han forklarer heltereisen på en god måte: https://open.spotify.com/episode/14DwpQwWTy3BCu42jzYYcj?si=HjwZ_TWZTI-omDKQaZ8fnw
Heltereisen (The Hero's Journey) er ikke bare et litterært verktøy; det er selve grunnplanen for hvordan vi mennesker forstår våre egne liv og utfordringer.
Her er sammenhengen mellom mytologen Joseph Campbell og psykologen Carl Jung.
1. Carl Jung: Arketyper og det kollektive ubevisste.
Hele fundamentet for heltereisen hviler på Jungs teorier. Jung mente at alle mennesker deler en dypere del av sinnet som han kalte det kollektive ubevisste.
Arketyper: Dette er universelle mønstre eller \"oppskrifter\" som finnes i alle kulturer (f.eks. Den vise gamle mannen, Skyggen, eller Moderen).
Individuasjon: Jung mente at målet med livet er å bli \"hel\" – å forene det bevisste med det ubevisste. Heltereisen er i bunn og grunn en metafor for denne indre psykologiske prosessen.
2. Joseph Campbell: Monomyten
Joseph Campbell tok Jungs ideer og anvendte dem på verdens mytologi. I boken The Hero with a Thousand Faces (1949) presenterte han Monomyten.
\"En helt våger seg ut fra hverdagens verden til et område med overnaturlige undre: fabelaktige krefter møtes der, og en avgjørende seier vinnes.\" — Joseph Campbell
Campbell oppdaget at nesten alle store fortellinger – fra Buddha og Jesus til Odyssevs – følger den samme grunnstrukturen.
Hvorfor er dette viktig i dag?
Grunnen til at Campbell og Jung fortsatt er relevante, er at deres arbeid forklarer hvorfor vi blir så revet med av moderne historier.
George Lucas brukte Campbells bok som en direkte mal da han skrev Star Wars.
Marvel, Disney og Pixar bruker alle denne strukturen fordi den treffer noe dypt i vår menneskelige psyke.
Når vi ser en film om en helt som overvinner mørket, ser vi egentlig en refleksjon av vår egen kamp for å vokse, overvinne frykt og finne ut hvem vi egentlig er.
Både Joseph Campbell og Carl Jung blir ofte sitert av moderne forskere innen psykedelisk vitenskap (som ved Johns Hopkins og Imperial College London), fordi opplevelsen ofte følger nøyaktig det samme mytologiske og psykologiske mønsteret.
1. Forberedelse og \"Kallet\"
I heltereisen starter alt med et kall. I terapi kalles dette intensjon.
Likhet: Pasienten erkjenner at den nåværende tilstanden (depresjon, angst eller fastlåste mønstre) ikke lenger er holdbar. Man bestemmer seg for å krysse terskelen inn i det ukjente (det ubevisste).
Heltereisen er så gammel at den strekker seg helt tilbake til menneskehetens første forsøk på å nedtegne historier. Her er oversikten over alder og utbredelse:
Hvor gammel er den?
De eldste skriftlige eksemplene vi har er over 4 000 år gamle.
Gilgamesj-eposet (ca. 2100 f.Kr.): Dette er kanskje det tydeligste og eldste eksempelet. Den sumeriske kongen Gilgamesj forlater sin by, krysser dødens hav, kjemper mot monstre og søker evig liv (eliksiren), før han vender hjem som en visere konge.
Egyptisk mytologi: Fortellingen om Osiris, Isis og Horus inneholder mange av de samme elementene av død og gjenfødelse som vi finner hos Campbell.
Odysseen og Iliaden (ca. 700 f.Kr.): Homer perfeksjonerte strukturen for vestlig kultur, med fokus på \"Returen\" (Nostos).