I dagens episode har jeg lyst å se litt nærmere på «teorien om selv” og begrepet selv knyttes opp til prinsippet om organismens selvregulering. Som da kan beskrives i hvordan vi mennesker regulerer oss i forhold til våre behov i de omgivelsene vi befinner oss i.
Som for eksempel at vi kan velge å snakke med nye mennesker som kommer inn på en fest, eller vi kan la være å snakke med dem, og fortsatt slik man alltid gjør.
Men hva skjer om du gjør det helt motsatte av hva du pleier? Det er noe jeg skal prøve å finne ut av i dagens episoden.
I samtale med søsknene Mohamed og Sara undrer jeg litt på hvordan det er å være palestiner i Norge,
nå som Norge har anerkjent Palestina som stat.
Noen samtaler kan også være vanskelige å ta, fordi de kan være utrolig ubehagelige, og jeg tror mye av ubehaget ligger i at vi er redde for å si de feile tingene, eller bli oppfattet feil fra folk rundt oss, så da holder vi heller munn i stedet for å være nyskjerrig på hvordan andre mennesker har det i vanskelig situasjoner.
Jeg har selv vært redd for å gjøre, eller si feil når det kommer til krigen som pågår i Palestina.
Hva burde jeg si, burde jeg si noe? Hjelper det i det hele tatt om jeg sier noe?
Jeg tenker at å ikke gjør noen ting, eller å unngå slike samtaler fordi de er ubehagelige, er vel egentlig definisjonen på å være privilegert.
Hva tenker egentlig Mohamed og Sara om influencere som nå plutselig deler om Palestina i sosiale melder?
Og hvordan føles det egentlig for et menneske å bli fortalt at som menneske har du ingen tilhørighet, og du er ikke like mye verd som alle oss andre?
","author_name":"Espen Hilton"}