I denne soloepisoden åpner jeg opp om noe av det mest frustrerende vi har stått i som familie – kampen for BPA (brukerstyrt personlig assistanse) for datteren vår, Emilia.
Jeg tar dere gjennom hele prosessen, fra første søknad til der vi står i dag. Søknader, avslag, klager, nye avslag – og måneder på måneder med ventetid, mens behovet bare øker.
Dette er ikke en rant for rantens skyld, men et ærlig innblikk i hvordan systemet faktisk fungerer når du står midt i det. Om bydel vs. stat, om tilfeldigheter, om ressursmangel – og om følelsen av å måtte kjempe for helt grunnleggende hjelp.
Samtidig handler det om noe større:
Hvordan kan et av verdens rikeste land ha et system som oppleves så lite forutsigbart og så lite tilpasset de som trenger det mest?
En personlig, ærlig og ganske frustrert episode – men viktig.
","author_name":"Kim André Sagen"}