\"Våre barn vokser opp i et samfunn der det ikke skal finnes fare. Da er kanskje angst prisen vi betaler for å leve fysisk trygt\", skriver Akiah A. Ottesen i en ytring på psykologisk.no.
Og videre: \"Basert på spørreundersøkelse blant kommuneansatte konkluderer de med at barn som ikke får tidlig helsehjelp kan utvikle mer alvorlige symptomer og problemer over tid. Og alle roper at vi trenger mer ressurser. Men hva hvis premisset er feil? Hva hvis det er samtiden som skaper lidelse hos våre barn\"
Disse spørsmålene finner både Lena og Marcus svært interessante.
Har vi en sykliggjørende kultur som gjør at det vi sier til de unge, og det de selv rapporterer som symptomer på sykdom, egentlig bare er selve livet som viser seg med alt det innebærer?