Gode råd fra besteforeldre, kan også være kime til konflikt. Men ikke bare fra besteforeldre, mener Lena og Marcus.
Som terapeut sier ikke Marcus at han seg skjønner hvordan klienten har det. Han prøver heller å si: Jeg kan se for meg at dette er tøft.
Marcus har følt seg frustrert i det siste når han får gode råd fra familie og venner, når ingen av dem faktisk har tvillinger. Det er noe ganske annet, mener han. Når han føler seg ensom og alene med det han sliter med, er det ikke alltid et råd han er ute etter.
Lena forteller om da hun hadde kreft, hvordan hun reagerte når folk sa: Jeg skjønner hvordan du har det. Hun lurer på om det er for å tåle en annens vanskelige følelser.
Er det forskjell på å få råd fra venner i samme generasjon og for eksempel foreldre?
Lena liker å bli minnet på at den hun snakker med faktisk ikke har bedt om råd.
Samtidig må den som gir råd ha en viss troverdighet, mener Marcus. Han må være troverdig som terapeut, selv om han kanskje ikke alltid følger rådene han gir, selv. Eller selv om han kanskje ikke har vært utsatt for det samme som klienten han behandler.
","author_name":"Lena Ronge"}