Generasjonsbroen diskuterer i denne episoden et spørsmål en kvinne har sendt inn til psykolog Warholm i Aftenposten. Kvinnen mener at hun og hennes venninner ofte opplever barnas fedre som dårlig til å møte barnas følelser samt regulere egne følelser i møte med barna sine.
Marcus ønsker å ta en ny runde om hva validering av barns følelser faktisk innebærer. Og presiserer blant annet at det ikke handler om å gi barnet rett, men anerkjenne følelsene som kommer.
Har den feminine foreldrestilen gått for langt? lurer han på.
Warholm svarer og Lena og Marcus er enige: Noen ganger trenger et barn å få et tydelig nei.
Kvinner er kanskje mer skånsomme, men verden er jo ikke det, sier de begge litt oppgitt. Hva er egentlig skadelig oppdragerstil, spør Lena. Marcus forteller fra arbeidet i barnevernet og mener det er stor forskjell på erfaringene disse barna har og det å være klar og tydelig.
Hva er ulempen med at samfunnet vårt er blitt mer feminisert, spør Marcus. Ord som giftig maskulinitet, hva gjør slike ord med meg som mann?
Selv mener Lena hun har mye maskulinitet i seg. Og at mannen hennes har mye feminitet i seg. Det kommer an på situasjoner etter hvordan de reagerer og hvilke sider som kommer frem, sier hun.
Lena har gjort et lite eksperiment med det hun kaller sutrestemmen til lille August på snart to år…
","author_name":"Lena Ronge"}