«Det er underlig at vi i dag snakker så mye om ensomhet og utenforskap og likevel er så lite villige til å verne om fellesskapene våre. Å dele et måltid har vært en sosial aktivitet i nesten alle kulturer til alle tider. Det binder oss sammen»
Dette svarer psykolog Warholm en bekymret bestemor i Aftenposten. Hennes barnebarn får ikke spise kake på sosiale treff med familien og dette reagerer hun på.
Videre svarer Warholm: «Vi har en spiseforstyrret kultur, vil jeg si. Eller i alle fall en spiseforvirret kultur»
Dette trigger både Lena og Marcus. Har vi blitt for kategoriske, spør Marcus. Å gi godteri til et barn føles i dag nesten som omsorgssvikt.
Eller er det fordi søt mat og godteri har fått flere arenaer der det tilbys enn tidligere, lurer han.
Han stiller også spørsmålet: Hvorfor har besteforeldre et så stort behov for å gi barnebarna sukker? Lena blir svar skyldig. I alle fall litt.
Det er viktig å huske hvilket sosialt lim i et måltid er, mener hun. Serveres det kake i en familiebursdag, skal selvfølgelig også barna få smake på dette.
Kanskje det er fordi vi vet mer om skadevirkningene sukkeret kan ha, spør Marcus.
Lena har fått tyn av Knut, mannen sin, for han mener vi ikke differensierer mellom informasjon og kunnskap. Men Lenas påstand om mangel på kunnskap fordi den kommer fra fordummende tiktokfilmer, er ikke Marcus med på.
Hva med podkaster med verdens dyktigste vitenskapsfolk og forskere. De har fått en rekkevidde som er svært mye større enn tidligere. Jeg henter mye informasjon derfra, parerer han.
Og derfra mister de tema litt av syne og er over på voksne og overvekt.
Og det evige problemet: Skam.
","author_name":"Lena Ronge"}