Hva tar en skjønnlitterær forfatter med seg fra historiestudiene inn i arbeidet med romanene sine? Går det an å peke på et punkt der historikeren forlater faget og går over i litteraturen, eller er overgangen gradvis og mangefasettert – og hvor nøkternt og stringent er det egentlig rimelig å kreve at et fortellende fag skal være?
Disse er sentrale spørsmål når forfatter Nilsen møter historieprofessor Hans Otto Frøland til samtale med utgangspunkt i Nilsens nye roman «Heddas nyere historie», som er forfatterens kjærlighetserklæring til historiefaget, til å være student i Trondheim og til å finne veien ut i verden gjennom et fag. Her følger vi vestlandsjenta Hedda idet hun flytter til Trondheim for å studere historie på Dragvoll, og hun erfarer at historie ikke er noe tørt og stivnet, men levende fortellinger om mennesker, og at møtet med disse fortellingene mest av alt føles som å stå midt i liv som folder seg ut.
Håvard J. Nilsen debuterte i 2017 med diktsamlinga «Litt som den sangen» og har siden skrevet fire romaner. For romanen «Elektrolysesang» (2024), der han med utgangspunkt i intervjuer med veteraner fra Mosjøen Aluminiumsverk skrev seg inn mot bygginga og drifta av hjørnesteinsbedriften i hans egen hjemby Mosjøen, ble han nominert til Havmannprisen 2025.
Hans Otto Frøland er professor i historie ved NTNU og har arbeidet med europeisk moderne historie, blant annet integrasjonsprosessene som har leda fram til dagens EU, Tysklands sentrale rolle, på godt og vondt, og norsk politisk økonomi og handelspolitikk. For cirka tyve år siden var Frøland også et realpolitisk korrektiv til og masterveileder for en ung, idealistisk student som senere skulle bli forfatter…
","author_name":"Litteraturhuset i Trondheim"}