{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/63ff3b3fb71a580011a21d5a/6929b278635c16d6407087e4?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"Festivalåpning – Sannhet i sakprosa – Basta 2025","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/63ff3b3fb71a580011a21d5a/1764340177419-f8b7cd35-8586-4cc0-987f-a68d1e886807.jpeg?height=200","description":"<p>Sakprosa skiller seg fra skjønnlitteratur ved at den har som mål å formidle faktabasert informasjon som kan etterprøves. Eksempler på sakprosa er lærebøker, faglitteratur, dokumentarer, biografier, avisartikler og kronikker. Fundamentalt for sakprosalitteraturen er at den er forankret i virkeligheten. At innholdet i boka er sant, er noe leseren tar for gitt i møte med en sakprosabok. Feilaktige opplysninger, bevisste vinklinger og eventuelle utelatelser i teksten kan imidlertid skape et forvrengt bilde av virkeligheten. På samme måte kan manglende eller uklare kilder gjøre det vanskelig for leseren å vurdere tekstens troverdighet.</p><p><br></p><p>Hvordan påvirker troverdigheten til en sakprosatekst leserens oppfatning av virkeligheten? Hva gjør en kilde troverdig – og hva svekker troverdigheten? I hvilken grad har forfatteren makt til å forme leserens forståelse av virkeligheten? Og hvilke konsekvenser kan det få når viktige perspektiver utelates i en sakprosatekst? Er det i det hele tatt mulig å skrive en helt nøytral fremstilling av en sak? Hvordan kan leseren selv være kritisk og bevisst i møte med sakprosa?</p><p><br></p><p>For å diskutere disse spørsmålene har vi samlet et sterkt panel av sakprosaforfattere – Åsne Seierstad, Alf van der Hagen og Are Sende Osen. Samtalen ledes av Aagot Opheim, journalist i Adresseavisen.</p><p><br></p><p><strong>Åsne Seierstad</strong>&nbsp;er en av Norges mest leste og kritikerroste sakprosaforfattere.&nbsp;<em>Bokhandleren i Kabul</em>&nbsp;(2002) lå over et år på bestselgerlistene til New York Times i USA og Sunday Times i Storbritannia.&nbsp;<em>To søstre&nbsp;</em>(2016), ble kåret til en av Skandinavias ti beste sakprosabøker etter år 2000, og hun mottok Brageprisen for denne.&nbsp;<em>Ufred – Russland fra innsiden</em>&nbsp;(2025) er hennes niende bok. På BASTA deltar hun også i en samtale om boken&nbsp;<em>Ufred</em>.</p><p><br></p><p><strong>Alf van der Hagen</strong>&nbsp;har bakgrunn som medredaktør i Vagant, redaktør i NRK Kritikertorget og ansvarlig redaktør og administrerende direktør i Morgenbladet. For&nbsp;<em>Dag Solstad. Uskrevne memoarer</em>&nbsp;(2013) mottok van der Hagen Kritikerprisen for beste sakprosabok, og for<em>&nbsp;Kjell Askildsen. Et liv</em>&nbsp;(2014) ble han nominert til Brageprisen. Høsten 2024 utkom&nbsp;<em>Litterære løft. Ti nye forfattersamtaler</em>, med blant andre Per Petterson, Maria Navarro Skaranger, Tomas Espedal og Tore Renberg.</p><p><br></p><p><strong>Are Sende Osen</strong>&nbsp;er journalist, humorist, forfatter og programleder mest kjent fra det humoristiske radioprogrammet Are og Odin. Han har skrevet bøkene&nbsp;<em>Kongerekka,&nbsp;</em>som omhandler de norske vikingkongene. Hans siste utgivelse er&nbsp;<em>Vikingtiden fra aaaah! til ååååh!&nbsp;</em>(2025)<em>,&nbsp;</em>som han også holder foredrag om på BASTA.</p><p><br></p><p><strong>Aagot Opheim</strong>&nbsp;er journalist i Adresseavisen med særlig ansvar for høyere utdanning og forskning.</p>","author_name":"Litteraturhuset i Trondheim"}