{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/63ff3b3fb71a580011a21d5a/6823405275c05d72cf4d535d?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"Pårørende i litteraturen","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/63ff3b3fb71a580011a21d5a/1747139977783-59e073bb-ada8-4e3f-a0b8-dcae608be3cc.jpeg?height=200","description":"<p>Hva er den pårørendes rolle i skandinavisk samtidslitteratur? Hva innebærer det å skrive om andres sykdom og egen omsorgsrolle? Og hva kan litterære tekster si oss om den særskilte situasjonen man står i som pårørende?</p><p>Pårørende har en sentral rolle i utøvelsen av samfunnets helse- og sosialtjenester, og deres ulønnede innsats utgjør om lag 136.000 årsverk i Norge. I tillegg kommer at barns pårørenderolle er vesentlig, men vanskelig å tallfeste. Til tross for at de aller fleste av oss blir pårørende i løpet av livet, har dette historisk sett vært en usynlig gruppe. Pårørende er likevel blitt omtalt som «velferdsstatens bærebjelke» – en vakker, men ominøs metafor. Den peker sympatisk på den avgjørende betydningen av de pårørendes arbeid, men antyder også tyngden de pårørende bærer. Når tematikken pårørende har vokst frem som en tydelig tendens i norsk og skandinavisk samtidslitteratur, bidrar det til å synliggjøre erfaringer og problemstillinger forbundet med denne rollen, som blant annet er knyttet til forholdet mellom omsorg, ansvar og fellesskap.</p><p>I 2024 kom den første litteraturvitenskapelige studien av skandinaviske pårørendefortellinger ut, med tittelen I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid.</p><p>Vi inviterer til samtale mellom bokens tre redaktører, Linda Hamrin Nesby, Ingri Løkholm Ramberg og Nora Simonhjell. Samtalen ledes av Silje Haugen Warberg.</p><p><strong>Ingri Løkholm Ramberg</strong> er førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Ramberg har forsket på forfatterskapene til blant andre Torborg Nedreaas, Sara Stridsberg og Tove Ditlevsen.</p><p><strong>Nora Simonhjell</strong> er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Agder. I en årrekke har hun forsket på litterære representasjoner av forskjellige kroppslige og menneskelige erfaringer bl.a. i sin Ph.d.-avhandling <em>Krøplingkroppar: Om litterær framstilling av merkte, aldrande og funksjonshemma kroppar i Lars Ramslies </em>Biopsi <em>og Stig Sæterbakkens </em>Siamesisk. Innen pasient- og pårørendefeltet har hun skrevet om blant andre Merethe Lindstrøm, Cecilie Enger og Olaug Nilssen.</p><p><strong>Silje Haugen Warberg</strong> er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU og leder prosjektet <a href=\"https://www.ntnu.no/isl/litteratur_som_remedium\" rel=\"noopener noreferrer\" target=\"_blank\">Pårørenderollen og litteratur som remedium</a>. Hun har skrevet og bidraget til flere bøker, og innen pasient- og pårørendefeltet har hun forsket på verk av blant andre Anders N. Kvammen, Erlend Skjetne, Lars Amund Vaage og Olaug Nilssen.</p>","author_name":"Litteraturhuset i Trondheim"}