{"version":"1.0","type":"rich","provider_name":"Acast","provider_url":"https://acast.com","height":250,"width":700,"html":"<iframe src=\"https://embed.acast.com/$/63ff3b3fb71a580011a21d5a/673f3c8221054fefee37fbe7?\" frameBorder=\"0\" width=\"700\" height=\"250\"></iframe>","title":"Den store samtalen om KI og kunsten","thumbnail_width":200,"thumbnail_height":200,"thumbnail_url":"https://open-images.acast.com/shows/63ff3b3fb71a580011a21d5a/1732197270694-7152278b-a5b3-4a48-b48f-6f20d68aa366.jpeg?height=200","description":"<p>Kunstig intelligens er den første teknologien i verdenshistorien som ikke bare er et verktøy for mennesker, men som i tillegg kan operere på egen hånd. Den kan – i hvert fall tilsynelatende – erstatte både den kreative tankeprosessen og håndverket som kreves for å skape et kunstverk. Mange av de prosessene som krever menneskelig dømmekraft i dag kan være automatiserte i løpet av de neste 25 år. Hva skjer da med bøker, musikk og billedkunst?</p><p>Vil treg, dyr og kompleks menneskekunst bli erstattet av billig og kjapp KI-kunst som er lett å like? Er forfattere, oversettere, musikere og billedkunstnere snart bare et romantisk minne? I så fall, hva er det vi mister? Finnes det en genuint menneskelig komponent i kunsten, som vi bør verne om? Og hvordan gjør vi i så fall det? Eller er dette bare enda et teknologisk skifte lik de vi har sett før, og er frykten hos kunstnerne dermed overdrevet?</p><p><br></p><p>Velkommen til en visjonær samtale om vår nære framtid mellom fysiker, forfatter og KI-ekspert&nbsp;<strong>Inga Strümke</strong>&nbsp;(NTNU), og forfatter og leder i Den norske Forfatterforening,&nbsp;<strong>Bjørn Vatne</strong>.</p><p><br></p><p>Introduksjon ved NTNU-professor og kunstner&nbsp;<strong>Alexandra Murray-Leslie</strong>, kjent fra kunstkollektivet Chicks on Speed. Murray-Leslie har brukt AI som verktøy i kunstprosjekter, og har den siste tiden fordypet seg i den verdenskjente forskeren Isabelle Stengers begrep Slow science. Sammen med Sophia Efstathiou (NTNU) har Murray-Leslie arbeidet med å omforme akademiske tekster til poplåter i det de kaller Slow Song Science (SSS), som utgjør en slags motvekt til de store språkmodellenes symbolske kultur.</p>","author_name":"Litteraturhuset i Trondheim"}