«Å skrive en god sang er verken å etterape, kopiere eller å etterlikne, det er det motsatte», uttalte Nick Cave foraktfullt i en berømt kommentar til at ChatGPT hadde skrevet en sangtekst «i samme stil som Nick Cave». «Å skrive en sang er en handling av selv-drap som ødelegger alt en har forsøkt å skape i fortida. Det er slike farlige, hjertestansende utreiser som katapulterer kunstnere hinsides grensene for hva han eller hun anerkjenner som deres eget selv».
Men kan geniet og Forfatteren med stor f virkelig overleve den massive kraften som kunstig intelligens allerede er i ferd med å synliggjøre på det kreative feltet? Mens noen mener at kreativiteten til sjuende og sist vil, eller må vinne over etterlikningen, har enkelte trukket andre paralleller enn til det romantiske geniet. For eksempel har Bår Stenvik, som selv er forfatter, heller valgt å sammenlikne forfatterrollen med den store omveltningen som bonden opplevde i tiåra etter andre verdenskrig. Hvordan ser det kreative ut i den kunstige intelligensens tidsalder? Og hvordan påvirker KI selve rollen til de kreative stemmene i samfunnet?
Litteraturhuset i Trondheim har invitert Inga Strümke og Bår Stenvik til samtale. Strümke er fysiker og forsker på kunstig intelligens ved NTNU. I 2023 fikk hun Brageprisen for årets beste sakprosabok for Maskiner som tenker – algoritmenes hemmelighet og veien til kunstig intelligens. Bår Stenvik er forfatter og har utgitt både skjønnlitteratur og sakprosa om moderne teknologi. Blant annet har han utgitt Det store spillet – hvordan overleve i algoritmenes tidsalder (2020). I fjor skrev han essayet «2023: Året da forfatteren virkelig døde?» for tidsskriftet Vagant, hvor han trekker paralleller mellom kunstig intelligens og utviklinga på den norske landsbygda. Samtalen ledes av Arild Brandrud Næss, KI-forsker og førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen.
","author_name":"Litteraturhuset i Trondheim"}